#metoo

Marius Skeie

Jeg er ikke lei #metoo-kampanjen. Dette er noe av det viktigste som har skjedd når det gjelder uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering på arbeidsplasser og organisasjoner på mange, mange år.

Det er helt klart at det har hersket en ukultur der det har vært for lett å utnytte asymetriske maktforhold på arbeidsplasser og i organisasjoner for å tilfredsstille egne lyster.

I Venstre hadde vi en slik sak med en alvorlig anklage i 2011 som førte til at daværende og nå avdøde nestleder måtte trekke seg og fikk beskjed om at han var uønsket i partiet. I løpet av de siste månedene har man sett eksempler på ulike former for tillitsbrudd i andre partier der man har sett gjennom fingrene på maktpersoner som har misbrukt posisjonene sine både i partiorganisasjonen og som partikollegaer.

Denne saken rundt Venstres partileder Trine Skei Grande er ikke en slik sak. Det er i utgangspunktet ikke en sak, fordi slikt tilhører privatlivets sfære og i verste fall bygdesladderen et eller annet sted i Nord-Trøndelag. Dette har blitt godt belyst av media, ikke minst på Dagsnytt atten fredag 19.01.

Istedenfor har det blitt nasjonal sladder som mange ivrer å blande inn i #metoo-kampanjen (som dreier seg om noe helt annet—nemlig maktmisbruk på arbeidsplasser og i organisasjoner). Det er en vesentlig forskjell på å være en leder som bruker sin stilling for å oppnå noe av seksuell karakter ovenfor ansatte eller medlemmer av en organisasjon, og det at noen uten et slikt asymmetrisk forhold til hverandre sjekker hverandre opp på en fest eller ute på byen.

Så tror jeg at man ikke skal slå seg til ro med at dette er noe som skjer i politikkens verden. Man reagerer på at folk har sett gjennom fingrene på dette, og det skal man. Samtidig så må man stille seg selv spørsmålet om man ikke også har opplevd dette på egen arbeidsplass? Dessverre viser #metoo-kampanjen at dette er et utbredt fenomen som rammer spesielt kvinner (men også menn) både i Norge og i resten av verden, både på arbeidsplasser og i organisasjonslivet.

Det siste jeg vil legge til er at når folk forlater stillingene eller vervene sine pga av dette, så må de også få være i fred. Hvis det ikke har skjedd noe kriminelt, så er dette straff nok. Samfunnet er ikke tjent med at folk skal stå i gapestokken til evig tid.

Mvh

Marius Skeie

Leder, Tinn Venstre

Innlegg i TA 25. januar 2018.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**