På Frivillighetens dag 5. desember presenterte kulturminister Trine Skei Grande den nye Frivillighetsmeldingen “Frivilligheita – Sterk, sjølvstendig, mangfaldig” på Frivillighet Norges konferanse kl. 1400 på DoGa.
Bred deltagelse
– Frivilligheten er en del av grunnfjellet i et samfunn preget av tillit og toleranse. I regjeringens nye stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken har vi derfor ett overordnet mål: Å legge til rette for bred deltakelse i frivillig sektor. Dette skal vi få til gjennom en forenklingsreform, gode rammevilkår og en samordnet frivillighetspolitikk, sier Skei Grande.
Muligheter for alle
Frivillighetspolitikken til regjeringen skal bidra til at frivilligheten kan realisere sine egne mål og sin egen innovasjonskraft. Gjennom ubyråkratiske tilskuddsordninger og åpen dialog skal politikken legge til rette for bred deltakelse, høy aktivitet og sterke fellesskap.
– 63 prosent av oss har gjort en frivillig innsats det siste året. Dette er det høyeste tallet som er registret siden den første undersøkelsen av frivillig innsats ble gjennomført for 20 år siden. Statistikk fra SSB viser at den ulønnede innsatsen kan omregnes til 148.000 årsverk. Vi er et folk av frivillige. Og det er kanskje viktigere enn noensinne, påpeker Skei Grande.
Muligheter for alle og frihet til å leve egne liv sikrest best med et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opphav. Frivilligheten er en sterk fellesskapsbygger som bidrar til dette. Ikke minst er frivilligheten stedet for påvirkning og samfunnsdeltakelse, helt grunnleggende for demokratiet vårt.
Gode rammevilkår fra statens side er et uttrykk for tillit til og forventning om at frivillige organisasjoner bidrar til demokrati, fellesskap og oppgaveløsing i samfunnet.
Viktige grep i meldingen tiltak i meldingen:
- Opptrapping av momskompensasjonsordningen. Gode rammevilkår fra statens side er et uttrykk for tillit til og forventning om at frivillige organisasjoner bidrar til demokrati, fellesskap og oppgaveløsing i samfunnet. Vi legger derfor fram en opptrappingsplan for den største av de breie støtteordningene: momskompenasjonsordningen for frivillige organisasjoner.
- Sikre at mer av statens midler gis som driftstilskudd og vi vil bruke Frivillighetsregisteret i større grad som inngangskriterium.
- Forenklingsreform. Frivillige organisasjoner skal kunne bruke det meste av ressursene sine på aktivitet og minst mulig på unødvendig administrasjon, derfor vil vi forenkle samhandlinga med staten. Vi vil prøve ut flerårige avtaler om tilskudd og et forenklingsråd som skal vurdere forenkling av tilskuddsordninger.
- Digitalisering har potensiale til å få store forenklingsgevinster til både frivilligheten og forvaltingen. Vi har derfor et tiltak for økt digitalisering av tilskuddsforvaltningen. Det skal bli enklere å finne fram til tilskuddsordninger og det skal bli enklere å søke.
- Tilgang på lokaler er viktig for frivilligheten. Regjeringen vil blant annet kartlegge statlige bygg som egner seg for bruk av frivilligheten og i hvor stor grad dette allereie skjer.
- Mangfold og bred deltakelse. Norge er på topp i frivillig deltakelse, men vi vet at noen faller systematisk utenfor frivilligheten. Det er et felles ansvar å sørge for at vi har en frivillighet som er åpen for alle. Gjennom brede ordninger vil regjeringen gi frivillige organisasjoner økonomiske rammevilkår for å sette dem i stand til å rekruttere og bevare et mangfold av frivillige.
- Revidere frivillighetserklæringa.
- Sikre forskning på feltet. Følge opp prioriteringer i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
- Sørge for oppmerksomhet om frivillighetens betydning i samfunnet blant annet ved å sørge for at 2022 blir et frivillighetsår.
Meldingen har fire frivillighetspolitiske mål:
- Bred deltakelse i frivillige organisasjoner
- En sterk og uavhengig sektor
- Forenkling for frivillige organisasjoner
- En samordna frivillighetspolitikk
Meldingen går i statsråd fredag 7. desember og blir da også tilgjengelig på regjeringen.no.