Reduserer plastforurensningen fra kunstgressbaner

Fotball på kunstgress
Caption: - Mer en 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner ender i den norske naturen hvert år. Derfor innfører vi et nytt regelverk som skal redusere denne forurensningen med over 90 prosent, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn., Foto: iStock

– Hvert år havner mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen. Nå strammer Venstre og regjeringen inn. – Nytt regelverk vil redusere forurensningen med over 90 prosent, sier nestleder i Venstre og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Mikroplast og gummigranulat fra kunstgressbaner er den nest største kilden til at mikroplast spres i naturen. Nå har Venstre og regjeringen vedtatt en forskrift med en rekke krav som hindre denne forurensningen.

– Plastforurensning i naturen er et stort problem, både på land og i havet. I Norge ender mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen hvert år. Derfor gjennomfører vi nå et nytt regelverk som skal redusere denne forurensningen med over 90 prosent, sier Sveinung Rotevatn.

- Vi tar nå et stort skritt for å redusere en av de største kildene vi har til mikroplastforurensning. Samtidig innfører vi overgangsordninger som skal gjøre det enklere for kommunene og idrettslagene som eier disse banene

Sveinung Rotevatn

Konkrete krav

Sveinung Rotevatn
– Plastforurensning i naturen er et stort problem, både på land og i havet. I Norge ender mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen hvert år, sier Rotevatn.

Blant de viktigste tiltakene er krav til fysiske barrierer rundt banen, krav til snørydding og behandling av snø som inneholder granulat, samt tiltak for å hindre at spillere og dommere sprer granulat når de forlater banen. Eieren av banen skal dessuten vurdere om det går an å bruke erstatningsmateriale, og gjør det, der det er mulig.

Les også: Uttalelse Landsmøte 2018: Det trengs styrket innsats mot plast

Mange lokale initiativ

I flere kommuner har Venstre tatt initiativ for å redusere forurensningen fra kunstgressbaner. Agders førstekandidat til Stortinget, Ingvild Thorsvik, har tidligere fått gjennomslag i bystyret for forbud mot bruk av gummigranulat i Mandal.

Overgangsordninger skal hjelpe eierne av banene

Gummigranulat er små, svarte plastkuler, vanligvis lagd av gamle bildekk, som blir benyttet som fyllmasse for plastgress på kunstgressbaner.

– Vi tar nå et stort skritt for å redusere en av de største kildene vi har til mikroplastforurensning. Samtidig innfører vi overgangsordninger som skal gjøre det enklere for kommunene og idrettslagene som eier disse banene, å gjennomføre tiltak, sier Rotevatn.
For å gjøre det lettere for eierne av kunstgressbanene å gjennomføre tiltakene, vil for eksempel de mest kostnadskrevende tiltakene først tre i kraft når banene skal rehabiliteres. Det samme gjelder for baner som har fått byggetillatelse etter plan- og bygningsloven før reglene trer i kraft.

Forskriften trer i kraft 1. juli og kan leses på regjeringen.no.

Også tiltak i EU

Også i EU ser de på ulike tiltak for å redusere bruken av gummigranulat. Men prosessen, der forbud mot granulat har vært et av forslagene, kan ta lang tid og resultatet er usikkert. Derfor har Venstre vært opptatt av at man skal ta grep for å få redusert denne typen plastforurensning i Norge.

– Det er positivt at EU ser på de uheldige sidene ved å benytte mikroplast, for eksempel gummigranulat. Når Norge nå går foran, kan de erfaringene vi får bidra inn i et eventuelt framtidig EU-regelverk, sier Rotevatn.