Klimaplanen vedtatt

Sveinung Rotevatn legger fram klimaplanen for 2021-2030
Klimaminister og Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn med Klimaplanen., Foto: Mona Lindseth / Venstre

Tirsdag fikk Venstre og regjeringens klimaplan flertall i Stortinget. Den representerer et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. Klimaplanen viser hvordan vi skal nå målet vårt under Parisavtalen og omstille Norge. Vi skal kutte utslipp samtidig som vi skaper jobber og muligheter for folk.

– Venstre vil skape en grønn framtid med frihet og muligheter for alle. Derfor kutter vi utslipp og har nå de laveste utslippene i Norge på 27 år. Endelig har vi også en realistisk, målbar plan som viser hvordan vi skal nå klimamålet og kutte utslipp uten å kutte utvikling. Det er jeg glad for at Stortingsflertallet er med på, sier Venstre-nestleder og klimaminister Sveinung Rotevatn.

Endelig har vi også en realistisk, målbar plan som viser hvordan vi skal nå klimamålet og kutte utslipp uten å kutte utvikling

Sveinung Rotevatn

Klima, næring og innovasjon

Han slår fast at det har vært bred støtte til hovedgrepene i Klimaplanen:

– Denne planen går mye lenger enn tidligere klimameldinger i å koble klimapolitikk, næringspolitikk og innovasjonspolitikk. Det er helt i tråd med kunnskapen vi har for hvordan vi skal løse klimakrisen, skape jobber og få til en storstilt, grønn omstilling, sier Rotevatn.

I 2008 og 2012 samlet Stortinget seg i brede klimaforlik. Da ble klimameldinger levert til Stortinget av den rødgrønne regjeringen, og ambisjonsnivået ble hevet i forhandlinger med Venstre, KrF og Høyre. Det skjedde ikke denne gangen. I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen står regjeringen samlet, mens de ulike opposisjonspartiene stort sett fremmer sine eigne primærstandpunkt – totalt 478 forslag.

Klimasprik hos opposisjonen

Ketil Kjenseth

Ketil Kjenseth (V) er leder av Stortingets energi- og miljøkomité.

Venstres Ketil Kjenseth er leder av energi- og miljøkomitéen på Stortinget. Han er glad for at Klimaplanen er vedtatt, men overrasket over spriket i opposisjonen:

– Opposisjonen har ropt høyt om et nytt, bredt klimaforlik. Men de rødgrønne har ikke klart å finne sammen og bli enige med seg selv. At opposisjonspartiene, fra SV til Frp, fremmer hundrevis av enkeltforslag som ikke får flertall, maskerer likevel at det er stor enighet om de viktigste grepene i Klimaplanen. Det er rett og slett fullt klimasprik i stedet for forlik, sier Kjenseth.

Det er stor enighet om de viktigste grepene i Klimaplanen.

Ketil Kjenseth

– Vi har hele tiden sagt at vi ønsket brede flertall, men ikke ville gå med på en svekking av klimapolitikken. Men de tre opposisjonspartiene med mulighet for å sikre flertall – altså Ap, Sp og Frp – ønsket på hver sin måte å svekke deler av Klimaplanen. For Venstre er det helt uaktuelt å senke ambisjonsnivået for klimaet. Et soleklart kriterie for et bredt klimaforlik måtte være en styrking av regjeringens klimaplan – det var dessverre ikke mulig, sier Kjenseth.

Han fortsetter:

– Ikke er de enige om elbilpolitikken. Ikke CO2-avgiften. Ikke nullutslippssoner i byene og ikke om man skal inkludere skog i klimamålet eller ikke.

Skuffet over avgiftsfritak for avfallsanlegg

Rotevatn er spesielt skuffet over at Ap, Sp og Frp går sammen om å støtte avfallsbransjens krav om å slippe CO₂-avgift.

– Norske avfallsforbrenningsanlegg er de største punktutslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo har eksempelvis årlige klimagassutslepp tilsvarende 200.000 biler. Disse utslippene kan vi kutte, for eksempel ved bruk av kostnadskrevende teknologi som karbonfangst og -lagring. Men hvis utslippene skal være gratis fram mot 2030, blir slike investeringer vanskelige å rettferdiggjøre.

Klimaministeren mener også opposisjonen sender bekymringsfulle signaler om elektrifisering av sokkelen:

– Den klart største utslippskilden i Norge er petroleumsnæringen. Partier som SV og MDG, som vanligvis er for å kutte utslipp, har begge begynt å vakle i spørsmålet om elektrifisering av sokkelen, fordi dette krever elektrisk kraft. Synd, fordi det vil også bety større investeringer i nett og fornybar energiproduksjon. MDGs energipolitiske talsperson mener vi heller bør la klimamålet for 2030 ryke enn å drive storstilt elektrifisering av norsk sokkel, sier han.

Flertall for de viktigste grepene

Rotevatn fortsetter:

– Jeg står fast ved hovedprinsippene i Klimaplanen og Venstres klimapolitikk: Vi skal kutte klimagassutslipp i Norge, uavhengig av om de kommer fra en bil, et avfallsforbrenningsanlegg eller en oljeplattform. De mest effektive utslippskuttene får vi ved å gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser, uavhengig av hvorfor. Det staten får inn i miljøavgifter skal betales tilbake til folk og næringsliv i form av andre skatte- og avgiftsletter og gjennom målrettet støtte til viktig miljøteknologi.

De mest effektive utslippskuttene får vi ved å gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser, uavhengig av hvorfor. Det staten får inn i miljøavgifter skal betales tilbake til folk og næringsliv i form av andre skatte- og avgiftsletter og gjennom målrettet støtte til viktig miljøteknologi.

Sveinung Rotevatn

Rotevatn understreker at Klimaplanen er tidenes mest ambisiøse, tross mangel på forlik:

– Selv om det ikke ble en stor og samlende enighet om alt, har de ulike grepene i planen hver for seg fått flertall med ulike partier. Det betyr at det er flertall for klimamålet, for samarbeidet med EU, for økt CO2-avgift, for mer bruk av bærekraftig biodrivstoff, for klimakutt i landbruket og for tøffe klimakrav i offentlige innkjøp. Kort sagt: Det er flertall for alle de viktigste grepene i regjeringens klimaplan. Nå skrider vi til verket, og fortsetter arbeidet med å kutte utslippene, ikke utviklingen, avslutter han.