I snart to år har pandemien påvirket barn og unge, elever og studenter gjennom varierende grad av smitteverntiltak, hjemmeskole og karantene. Det har vært en ekstraordinær periode som har berørt elever, foreldre, lærere og alle ansatte i og rundt skolen. Ingen elever skal ta med seg problemene pandemien har skapt, videre i livet
– Selv om prioriteringen fra dag én av pandemien har vært å skjerme barn og unge, har det vært umulig å hindre at smitteverntiltakene har påvirket elever og lærere. Nå åpner samfunnet igjen. Da må vi ta tilbake skolehverdagen og ta igjen den tapte læringen, sier Melby.
Nå går Venstre og Høyre sammen og krever at regjeringen innen utgangen av april legger frem en klar og tydelig plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring.
– Regjeringen har forholdt seg passiv til elevene. Da de ble enige om budsjettavtale med SV, kuttet de i pengene som skulle gå til elever med kunnskapshull. Siden stengte landet ned igjen, med videregående skoler på rødt nivå i én måned. Likevel har det ikke kommet en krone ekstra, sier Melby.
Etterlyser tiltak og prioriteringer fra regjeringen
De to partiene foreslår seks tiltak for å hjelpe elevene som på ulikt vis er rammet av pandemien: I tillegg til at en overordnet plan for å ta igjen tapt læring må på plass, vil de kartlegge og ta igjen tapt læring i grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og regning. Fravær må følges opp, og det må tilbys et faglig og sosialt sommerskoletilbud i kommunene.
– Støre-regjeringen avlyser eksamen fordi elevene skal ha tid til å jobbe med skolen. Det er urovekkende om elevene ikke har lært nok til å ta eksamen, for da er de sannsynligvis heller ikke forberedt for høyere utdanning og livet etter at de får vitnemålet i hånda. Vi må gjøre det vi kan for at flest mulig klarer å ta igjen det tapte, sier Melby. Vi må gjøre det vi kan for at flest mulig klarer å ta igjen det tapte
Ifjor satte Venstre og den blågrønne regjeringen av 500 millioner kroner til sommerskoletilbudet for elever i grunnskolen. Hele 228 kommuner benyttet seg av ordningen og flere etterspør en lignende ordning for 2022. I siste krisepakke som ble behandlet i Stortinget i januar, stemte regjeringen ned Venstres forslag om å sette av penger til sommerskole, også i år.
– Regjeringen har delt ut milliarder i krisepakker til ulike grupper, men ikke elevene. Det kan få langvarige negative konsekvenser, for samfunnet og for den enkelte. Jeg er redd vi vil se det igjen i frafallsprosenten på høyere utdanning, blant annet, sier Melby.
Høyre og Venstre ber regjeringen iverksette seks tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring.
- senest innen utgangen av april legge frem en tiltakspakke for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull. Denne skal følge opp sentrale anbefalinger fra Parr-rapporten, og gi forsterkede krav og forventninger til skoleeier om å gjennomføre både kortsiktige og langsiktige tiltak for å kartlegge og bøte på konsekvensene av koronapandemien for barn og unge i skolen. Regjeringen bes vurdere de økonomiske konsekvensene og senest komme tilbake til Stortinget med tilhørende budsjettforslag i RNB.
- snarest komme tilbake til Stortinget med forslag som legger til rette for gjennomføring av nye og utvidede sommerskoletilbud i kommuner og fylkeskommuner som har behov og ønske om det, etter samme modell som i 2021.
- forplikte skoleeier til å kartlegge elevenes lese- og regneferdigheter før skolestart og tilby intensiv opplæring i lesing og regning til elever som trenger det
- følge opp fullføringsreformen gjennom å be fylkeskommunene tilby innføringsfag i norsk, matte og engelsk for elever som har svake karakterer på vei ut av ungdomsskolen og står i fare for å falle fra
- gjennomføre et nasjonalt leseløft fra skolestart i august 2022.
- tydelig forplikte skoleeiere til å sikre tilstrekkelige systemer for god fraværsoppfølging i hele skoleløpet som sikrer nærvær og en plan for oppfølging av fravær fra første time, med særlige tiltak for å få ned kritisk høyt fravær