– Jeg tror folk bryr seg mer om personlig frihet

Hornbrillene og det ideologiske engasjementet har vært varemerker siden ungdomspartiledertiden. Sveinung Rotevatn er gjenkjennelig, om ørlite mer striglet. Nå har han flyttet tilbake til Vestlandet og er klar for å levere sitt første alternative budsjett for Venstre på Stortinget.

Sveinung Rotevatn

«Bergensere har jo aldri helt kommet over at hovedstaden ble flyttet til Oslo i 1314.»

– Sveinung Rotevatn

Jeg treffer Sveinung på kontoret en onsdag ettermiddag. Det er første gang han er her på over en uke.

– Eg treng ei øl til dette, sier han på skarrende nordfjordsk mens han lirker ut en Rotevatn-pils fra minikjøleskapet sitt. Det er limited edition fra valgkampen i fjor.

Pelosi og Kong Harald

– Hvordan har du det akkurat nå, egentlig?

– Jeg er fortsatt litt jetlagged, faktisk. For jeg har vært i USA og reiste rett videre til Svalbard. Og nå har jeg akkurat landet igjen.

Månedene før Stortinget formelt åpner i oktober, er høysesong for reiser. Både med partiet – for å treffe lokallag – og med stortingskomitéene. På USA-turen med resten av Stortingets finanskomité, besøkte han blant annet kongressen.

– Hvordan var det å treffe Nancy Pelosi, speaker i representantenes hus?

– Litt som å treffe kong Harald. De ser enda eldre ut på nært hold enn på TV. De er jo veldig, veldig gamle, begge to. Men det er jo stas, da. Vi traff også Cory Booker som var presidentkandidat for demokratene sist. Og begge var i godt humør.

– Optimister på liberalismens vegne?

– Jeg tror de er mer optimistiske enn de har vært på lenge. For første gang på lenge har demokratene sjansen til å gjøre et greit valg i høst. Og det handler i høyeste grad om liberale saker – særlig abortsaken.

«For første gang på lenge har demokratene sjansen til å gjøre et greit valg i høst. Og det handler i høyeste grad om liberale saker»

For første gang på lenge har demokratene sjansen til å gjøre et greit valg i høst. Og det handler i høyeste grad om liberale saker

Sveinung Rotevatn

Tror folk bryr seg mer om frihet

Så skjedde det igjen. Med Sveinung Rotevatn hopper praten fort bort fra det hverdagslige til det storpolitiske eller filosofiske:

– Tror du det er en debatt som vil adopteres til Norge? Det er jo en tendens til amerikanisering av debattene her også?

– Jeg håper ikke det. Men det er et interessant eksempel på at det av og til kan være vanskelig for oss som liberalt parti å snakke om frihet. Er det noe folk bryr seg om, når det er så abstrakt? For det er det jo. Frihet er typisk noe folk først bryr seg om når den er i ferd med å bli tatt fra dem. Og da er det plutselig viktigere enn alt annet.

«Frihet er typisk noe folk først bryr seg om når den er i ferd med å bli tatt fra dem. Og da er det plutselig viktigere enn alt annet.»

-Sveinung Rotevatn

– Det gjelder enten det er snakk om abortsaken i USA, folk her som er redde for å bli invadert av Russland, eller debatten rundt korona-tiltak. Folk var enige i mange av tiltakene, og gjennomførte dem. Men da merket vi hvor ufri det er mulig å bli. Jeg tror det førte til at folk bryr seg mer om personlig frihet. Vi så det da regjeringa stengte ned igjen kraftig i vinter. Folk var lei, og argumentasjonen var borte. Fordi folk var vaksinerte. Så frihet er viktig, og også en god valgkampsak.

Så frihet er viktig, og også en god valgkampsak.

Sveinung Rotevatn

Å påvirke dagsorden

– Nå er det ett år siden Venstre ramlet ut av regjering og inn i en opposisjonstilværelse. Utgjør vi noen forskjell i Norge akkurat nå?

– Ja, det gjør vi. Jeg er ikke i tvil om at det at vi har vært så tydelige i Ukraina-spørsmålet har påvirket regjeringas håndtering av det, i positiv retning. Det samme ser vi på andre politiske områder.

– Det er bare å spørre Senterpartiet. Jeg tror ikke det er noen tvil om at Sp som opposisjonsparti i forrige periode hadde veldig mye makt. Ikke fordi de fikk vedtatt så mye i Stortinget, men fordi de påvirket alle de andre partiene ved å drive distriktspolitikk så til de grader opp på agendaen. Så vår jobb nå er å drive liberale standpunkt opp på agendaen, og på den måten utøve makt. Og så skal vi forhåpentligvis ta makta i 2025.

«vår jobb nå er å drive liberale standpunkt opp på agendaen, og på den måten utøve makt. Og så skal vi forhåpentligvis ta makta i 2025»

-Sveinung Rotevatn

– Mest demokratisk å ha en ideologi

– La oss likevel starte med et lite tilbakeblikk. For du har jo en annen stortingsperiode bak deg, i tillegg til å ha vært statsråd i mellom. Hva skiller denne fra de andre periodene?

– Den fundamentale forskjellen er at det er et rødgrønt flertall i Stortinget. I tillegg har det vært veldig mye krisehåndtering på kort tid, før regjeringa har satt seg.

Det var en veldig fersk regjering som fikk dette i fanget, og jeg synes ikke de håndterer det veldig godt.

Sveinung Rotevatn

– Når vi sier at regjeringa er bakpå, så er det ikke bare retorikk. Det var en veldig fersk regjering som fikk dette i fanget, og jeg synes ikke de håndterer det veldig godt. Kanskje har det noe med erfaring å gjøre, sier mannen som rakk å bli partinestleder og statsråd før han fylte trettifem, og fortsetter:

– Når det er sagt, er kriser snarere regelen enn unntaket. Det finnes ikke rolige stortingsperioder. Hvis du stiller til valg for å ta makta, må du være forberedt på det. Dette mener jeg er grunnen til at det er så viktig at partier vedkjenner seg en ideologi. At de snakker om store ideer og prinsipiell tenkning, ikke bare enkeltsaker. Jeg mener det er det mest demokratiske.

Han utdyper:

– For du stemmer ikke bare på enkeltsaker, men på politikere som forvalter makt på dine vegne i en uforutsigbar verden. Noe av det viktigste de skal håndtere, er ting du ikke vet at kommer til å skje, idet du stemmer ved valg. Så det viktigste jeg sier til velgere er – du må gjerne stemme på meg eller Venstre fordi du er enig med oss i en enkeltsak, men stem først og fremst på politikere som har verdier du deler, og prinsipper du er enig i. Det er det som er det viktigste.

«du stemmer ikke bare på enkeltsaker, men på politikere som forvalter makt på dine vegne i en uforutsigbar verden.»

– Sveinung Rotevatn

– Budsjett som tar Norge framover

– Straks legger regjeringa fram statsbudsjettet sitt, og du leder arbeidet med å lage Venstres alternativ. Hvordan skal vi vise ideologien i praksis da?

– Det blir gjennom å foreslå et budsjett som tar Norge framover. Regjeringa kommer derimot til å legge fram et stramt budsjett og bruke det som unnskyldning for ikke å oppfylle valgløftene sine, svarer Sveinung kjapt.

– Vi skal følge veldig nøye med når de legger fram budsjettet. Fordi selv om de kutter i en del ting, så bruker de likevel store penger på alle kommuner og fylkeskommuner som vil dele seg opp, for eksempel. Det er politiske prioriteringer. I vår prioriterte de et rekordstort jordbruksoppgjør. Det var mange fornøyde med, men det er en økonomisk prioritering. Da var det ikke snakk om at det var trange tider i Norge.

– Vi er enige i at det må strammes inn, men Venstre skal fortsatt klare å investere i utdanning og forskning, skole og oppvekst, klimatiltak og omstilling. Det vil folk se når vi legger fram vårt alternativ.

Bli medlem i Venstre

  • Navn

Må si mye «nei»

– Du er første nestleder, finanspolitisk talsperson og nylig hjemflyttet Vestlandsrepresentant. Hva blir viktigst for deg å utrette i løpet av det neste året?

– For å ta Vestlandsperspektivet: Jeg mener det viktigste for Norge også er det viktigste for Vestlandet akkurat nå – og det er omstilling. Ingen steder merker man behovet for å gå fra olje og gass til nye, bærekraftige næringer tydeligere enn på Vestlandet. Det har vært det viktigste for meg veldig lenge, både som statsråd og stortingsrepresentant.

Jeg mener det viktigste for Norge også er det viktigste for Vestlandet akkurat nå – og det er omstilling.

Sveinung Rotevatn

– Så er det en rekke viktige infrastrukturprosjekter som vi må prioritere framover. Bybanen i Bergen er kjempeviktig, for eksempel. Men det er også min jobb å holde igjen, sørge for at det går opp. Å være finanspolitisk ansvarlig i gruppa er ikke alltid det som gjør deg mest populær. Du må si mye «nei» og stille kjipe spørsmål til prioriteringer.

– Er det noe du angrer på å ha prioritert eller fått gjennomslag for før?

– Nei, ingenting. Alle valg vi har tatt, har vært perfekte, sier han, og ler hjertelig av seg selv.

– Er det noe du vet du kommer til å nedprioritere nå, som du virkelig skulle ønske du hadde hatt penger til?

– Ja, det er det, sier Sveinung, straks mer alvorlig.

– En rekke samferdselstiltak. For når vi må ta ned budsjettene, blir det vanskelig å komme utenom å ta ned samferdselsbudsjettene også. Regjeringa har antydet det, og jeg tror det er nødvendig. Det er alltid fint å få raskere tog, billigere billetter og flere bruer. Men det koster mye skattepenger. Nå er det trangt, og da er jeg redd for at det er en del prosjekter som må utsettes. Men den diskusjonen må vi ta i partiet.

– Godt å kjenne regnet i ansiktet igjen

– Du har nylig flyttet fra Oslo til Bergen igjen. Hvordan er det å bli gjenfødt som vestlending?

– Jeg føler at jeg egentlig aldri har flyttet fra Bergen etter at jeg studerte der og ble aktiv i Venstre der. Og selv om jeg har jobbet på fulltid med politikk i Oslo i noen år, har jeg alltid vært mye på Vestlandet. Men da jeg fikk meg leilighet i Bergen igjen for halvannet år siden, var det veldig behagelig å ha et fast holdepunkt i byen. Det gjør det også mye enklere for meg å være der mye. Det er godt å kjenne regnet i ansiktet igjen.

«Jeg føler at jeg egentlig aldri har flyttet fra Bergen»

– Vestlands-Venstre er et gammelt begrep i dette partiet. Men hva er egentlig forskjell på Vestlands-Venstre og resten?

– Det har nok variert litt, historisk. Vestlandet hadde mange av de motkulturelle bevegelsene mot eliten i Norge. Og de var veldig viktige for Venstre. Enten det handlet om målsak, avholdssak eller lekmannsbevegelsen. Med unntak av målsaken er ikke dette så relevante konfliktlinjer lenger, understreker han, og legger til at avholdssaken nok i særdeleshet har mistet tyngde blant Venstrefolk. Så går han tilbake til resonnementet:

– Men fortsatt ser man at mange Venstrefolk på Vestlandet kommer fra en litt annen kulturell bakgrunn enn man ser andre steder. Våre bygder har ofte har vært mer egalitære, mindre klassedelte, med mindre klassekonflikt og færre industrisamfunn. Så er jo Vestlandet utoverskuende. Mange på kysten av Vestlandet pleier å kokettere med at vi forholder oss vel så mye til London og New York som vi forholder oss til Oslo. Jeg vet ikke om det er helt sant, men det er en kjerne av sannhet i det. Og det er at Vestlandet alltid har vært ekstremt eksportretta. Det internasjonale utsynet har alltid vært superviktig for Vestlandet, og er det fortsatt.

– Jeg er ingen Oslo-hater

– Har det at du nå bor i Bergen noe å si for ditt politiske perspektiv?

– Ja, sikkert litt. Jeg er jo født i Bergen, vokst opp på Nordfjordeid og har representert både Sogn og Fjordane og Hordaland på Stortinget. Så har jeg studert i Bergen og er tilbake i Bergen nå. Så jeg føler jeg kjenner Vestlandet veldig godt. Både byene langs kysten og fjordbygdene.

Han forter seg å legge til:

– Jeg er ingen Oslo-hater og har aldri vært det, det er viktig å slå fast. Jeg har jo bodd i Oslo på heltid og deltid i mange år, og føler jeg klarer å se by-Norge både i øst og vest, i tillegg til distriktene. Det er også perspektivet Venstre skal ha. Vi skal klare å se hele landet.

– Hvorfor er bergensere så obsternasige, egentlig?

– Bergensere har jo aldri helt kommet over at hovedstaden ble flyttet til Oslo i 1314. Og det må være lov å si at bergensere har en vanvittig selvtillit, som forkler et mindreverdighetskompleks det ikke er noen grunn til å ha.

«det må være lov å si at bergensere har en vanvittig selvtillit, som forkler et mindreverdighetskompleks det ikke er noen grunn til å ha.»

-Sveinung Rotevatn

– Det er mange i Bergen som er sykelig opptatt av hva som skjer i Oslo, hva slagsbevilgninger som gis til hovedstaden, og så videre. På samme måte som folk i Stavanger er sykelig opptatt av hva som skjer i Bergen, og så videre. Det må folk bare slutte med. Jeg tenker folk skal ha stor selvtillit på vegne av stedet de bor, enten de er bergensere eller siddiser eller Oslo-boere.

Ny podcast på vei

– Apropos selvtillit. Du skal jo lansere et helt nytt, hemmelig podcast-prosjekt snart. Hva er greia med det?

– Det får vi straks komme tilbake til. Men mange har etterlyst en podcast der man kan høre litt hva Venstrefolk synes om ting. Og det skal folk få. Så «by popular demand» kommer det snart en podcast som folk kan glede seg til.

’by popular demand’ kommer det snart en podcast som folk kan glede seg til.

Sveinung Rotevatn

Valgt inn med 12 andre Venstrefolk i kommunestyret

– Og det gjør vi! Nå er det forresten ett år til lokalvalg. Hva vil du gjøre for at folk skal stille på lister, kanskje for første gang?

– Til dem vil jeg si at det ikke tar så mye tid som du tror, og at det er verdt det. Mange er bekymret for å bli valgt inn i kommunestyret, fordi de tror det vil spise opp livet deres. Men det er det du gjør det til selv. Det går an å bruke hele livet og tiden sin på det, og lese alle sakene fra A til Å. Men det går også an å tilstrebe en litt sunnere balanse i livet.

– Hva skulle du ønske at du visste den gangen du stilte til valg for første gang?

– Jeg er jo så lite representativ, fordi den første gangen jeg stilte til valg i et kommunestyre var i 2011, og da ble jeg valgt inn sammen med 12 andre Venstre-folk, med Alfred Bjørlo i spissen. Vi fikk ei gruppe på 13 i Eid kommunestyret. Jeg stod for øvrig på 26. plass og ble stemt opp. Det var selvfølgelig en helt fantastisk situasjon, og jeg lærte mye av det. Men det er ikke så typisk for de som står på Venstre-lister. Jeg må også legge til at familien Rotevatn i det valget fikk like mange kommunestyrerepresentanter som Arbeiderpartiet.

Jeg må også legge til at familien Rotevatn i det valget fikk like mange kommunestyrerepresentanter som Arbeiderpartiet.

Sveinung Rotevatn

– Å lykkes med valgkampen er sabla kjekt

– Hva er ditt beste valgkampminne, da?

– Jeg kommer ikke unna følelsen av å vite at jeg er valgt inn på Stortinget for første gang, i 2013. Når du skjønner det, etter å ha jobbet helt enormt, i lang tid. Det er en helt rå følelse. Det å lykkes med valgkampen sin er sabla kjekt. Generelt er de kjekkeste valgkampminnene når jeg ser at folk møter opp frivillig og vil gjøre en jobb, og det kommer flere enn du tror. Det er en veldig fin følelse, og den hadde jeg senest i fjor, da jeg drev valgkamp i Bergen.

– Hva skal til for å få til det?

– Vi kan ikke tvinge folk til å drive valgkamp for noe de ikke tror på. Partiet må ha god politikk og trives med seg selv. Og så må det være kjekt å være med. Det handler om alt fra å ikke overbelaste enkeltaktivister til at det er god tilgang på kaffe, vafler og øl på kveldstid.

– Du meldte deg inn i Venstre og Unge Venstre en gang i tiden fordi du var opptatt av…?

– Jeg tror jeg meldte meg inn fordi jeg var veldig opptatt av miljø, og ganske sentrumsorientert i økonomisk politikk.

– Men viktigst av alt: jeg var liberal. Jeg vet ikke om jeg brukte det ordet så mye, men jeg skjønte for eksempel aldri hvorfor homofile ikke skulle kunne gifte seg. Jeg så ikke problemet, liksom. Forstod aldri hvorfor vi skulle ha ei statskirke. En del slike prinsipielle, liberale spørsmål som handler om å la folk være i fred og ikke påtvinge andre sin egen moral. Der har jeg alltid vært veldig liberal. Og da ble Venstre det naturlige valget.

«En del slike prinsipielle, liberale spørsmål som handler om å la folk være i fred og ikke påtvinge andre sin egen moral. Der har jeg alltid vært veldig liberal.»

-Sveinung Rotevatn

Stolt av å være med på endring i klimapolitikken

– Hva er du mest stolt av å ha fått til politisk?

– Det jeg har fått mest positive tilbakemeldinger fra folk flest på, er å ha fått til dobbelt statsborgerskap. Politikk er jo lagspill og lange prosesser, men akkurat den tar jeg en personlig, forholdsvis stor del av æren for å ha fått til. Rett og slett fordi jeg tok initiativet i Stortinget og tok det i mål i regjering. Det kommer stadig folk bort og takker for det, og det gjelder titusenvis av mennesker.

– Men det aller viktigste jeg tror jeg har vært med på å få til, er klimapolitikken vi førte i regjering. Der  jeg først var statssekretær for Ola Elvestuen, og senere klima- og miljøminister selv. Det handler om alt fra satsing på karbonfangst og -lagring til at klimagassutslippene gikk ned og ned og ned, til nytt klimamål for Norge og en klimaplan. Den gjennomgripende endringa som Venstre drev fram i klimapolitikken er det viktigste jeg har vært med på.

Den gjenomgripende endringa som Venstre drev fram i klimapolitikken er det viktigste jeg har vært med på.

Sveinung Rotevatn

– Og til sist: Hva synes du om at dette intervjuet kommer til å skrives ut på bokmål?

– Jeg har hatt god sidemålsundervisning, så det skal gå bra.