– Nå er det nok politisk spill. Denne viktige næringen fortjener forutsigbarhet. Regjeringen foreslo en lakseskatt på 35%, SV ville ha den på 48%, Venstre ville ha den på 25% og vi er svært fornøyde med at det ble resultatet, sier Rotevatn.
Venstre fått gjennomslag for å senke grunnrenteskatten
Gjennom behandlingen i Stortinget har Venstre vært åpne for innføring av en grunnrenteskatt for havbruksnæringen, men sterkt kritisk til det samlede skattetrykket regjeringen har foreslått. I forhandlinger på Stortinget fikk Venstre gjennomslag for å senke grunnrenteskatten fra 35% til 25%, samt å innføre 75% rabatt i formuesskatten for oppdrettskonsesjoner og en rekke miljøseiere.
Enda høyere skatteprosent ville fått flertall med stemmene fra SV og Rødt.
I Stortinget lå det an til at regjeringens opprinnelige forslag, eller en enda høyere skatteprosent, ville fått flertall med stemmene fra SV og Rødt.
– Havbruksnæringen er en av våre viktigste framtidsnæringer. I likhet med næringen selv, mener Venstre det er rom for at den kan bidra noe mer til fellesskapet. Men det samlede skattetrykket som var foreslått fra regjeringen var for høyt, og ville ha bremset opp investeringer langs kysten. Nå har vi fått senket skattene med atskillige milliarder, fått innført viktige stimuli til grønn omstilling og har funnet en god balanse mellom hensynet til fortsatte investeringer i kyst-Norge, og hensynet til inntekter til felleskapet, sier finanspolisk talsperson Sveinung Rotevatn.
Hvor stor skatteletten blir kroner og øre kommer an på lakseprisen og overskuddet i næringen for det enkelte år. Med utgangspunkt i dagens laksepris og kronekurs, ville næringen med regjeringens forslag måtte bidra med 8 milliarder i grunnrenteskatt i 2023. Med Venstres gjennomslag blir skatten heller på 5,7 milliarder.
Gjennomslag for viktige miljøforbedringer
I tillegg til et senket skattetrykk, har fikk Venstre i Stortinget gjennomslag for viktige miljøforbedringer i enigheten med regjeringen. Det inkluderer nye miljøindikatorer i trafikklyssystemet, en ny miljøteknologiordning, samt at oppdrettere som får nedtrekk i produksjonen sin pga. luseproblemer kan overføre produksjonen til lukkede anlegg.
– Venstre har vunnet viktige miljøseiere i forhandlingene med regjeringen. Dette er forslag som vil premiere de havbruksaktørene som strekker seg lenger for å redusere negativ miljøpåvirkning fra næringen, og som jeg tror vil bli tatt godt imot av mange, sier Sveinung Rotevatn.
Alfred Bjørlo, Venstres næringspolitiske talsperson, er glad for at det i stedet ble en enighet over den politiske midtstreken som sikrer et betydelig lavere skattetrykk.
– Svært viktig for forutsigbarheten til næringen
– Jeg tror det er svært viktig for forutsigbarheten til næringen at det nå blir et avklart flertall for en lavere grunnrenteskatt, og at det ikke blir SV og Rødts press for stadig høyere skatter på verdiskaping som får gjennomslag. Det ville gitt et langt høyere skattetrykk, og vært dramatisk for kyst-Norge. Dette har Venstre nå ryddet opp i, sier Bjørlo.
To offentlige utvalg har anbefalt innføring av en grunnrenteskatt
Gjennomførte analyser viser at det er en betydelig grunnrente i havbruksnæringen over tid, det vil si en ekstraordinært høy avkastning. De siste ti årene har avkastningen og driftsmarginene i næringen vært i gjennomsnitt tre til fire ganger høyere enn i øvrig industri. To utvalg satt ned av Solberg-regjeringen (Ulltveit Moe-utvalget (NOU 2019: 18) og Torvik-utvalget (NOU 2022: 20) har derfor anbefalt innføring av en grunnrenteskatt. Venstre gir sin tilslutning til dette, men er fortsatt kritisk til andre deler av regjeringens skattepolitikk.
Gir rom til å gjennomføre andre skattelettelser for folk og næringsliv
– Regjeringen har gjort en rekke skattegrep som vi har stemt mot i Stortinget, og som vi fortsatt vil jobbe for å reversere. Det gjelder for eksempel økningen i formuesskatten og utbytteskatten, og innføringen av en ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over 750.000. Et bredt skattegrunnlag, for eksempel med en nøytral grunnrenteskatt for havbruksnæringen som nå blir innført, gir rom til å gjennomføre andre skattelettelser for folk og næringsliv, og det vil Venstre jobbe for i en ny regjering, sier Sveinung Rotevatn.
I tillegg til spørsmålet om skattesatser, er partiene enige om følgende forslag:
- Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.
- Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.
- Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.
- Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.
- Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
- Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.
- Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.