- AFP til alle

23.09.2008 Etter vårens lønnsoppgjør, hvor AFP-ordningen ble gjort om til en integrert del av pensjonsreformen og den nye folketrygden som skal gjelde fra 2010, er det urimelig at bare fagorganiserte (eller ansatte i bedrifter som har tariff-avtale) skal ha rett til avtalefestet pensjon (AFP), mener Venstres leder Lars Sponheim

- Etter forliket mellom staten og LO/NHO i lønnsoppgjøret i vår vil staten gå inn med mye mer penger til denne ordningen enn tidligere, kostnadsberegnet til hele 100 mrd kroner fram til 2050. Staten bidrar med så mye til den nye AFP-ordningen at den sosiale forskjellsbehandlingen av dem som har AFP og dem som ikke har, blir mye større. Det kan i det lange løp ikke forsvares. Alle borgere skal ha samme rettigheter. Forliket har satt mer press på Stortinget til å gi AFP til alle. Det gjelder bl.a. uorganiserte, småbedriftseiere og bønder, sa Venstres leder Lars Sponheim på NHOs tariff-konferanse i dag. Derfor har Venstre også foreslått å programfeste AFP til alle i det utkastet til nytt Stortingsvalgprogram som i disse dager er på høring i partiorganisasjonen.

Størst problemer for småbedriftene
Sponheim uttrykte videre bekymring for kostnadene mange småbedrifter har med AFP-ordningen.
- Mange småbedrifter som opererer innenfor et innenlands skjermet marked i tjenesteytende sektor som for eksempel mindre regnskapsbyråer, revisjon etc. opplever betydelige kostnader knyttet til tariffavtaler og AFP. Disse kostnadene er etter hvert blitt såpass store at det er vanskelig å konkurrere med tilsvarende bedrifter som ikke har tariffavtale og AFP. Spesielt gjelder dette på mange mindre steder hvor det eksempelvis er et fåtall bedrifter som konkurrer om de samme kundene. Jeg får stadig flere henvendelser om bedrifter som vurderer å slå seg konkurs pga kostnadene med tariffavtale/AFP for deretter å starte opp igjen uten tariffavtale. På samme måte rapporterer jo HHO om at det er blitt til dels betydelig vanskeligere å rekruttere medlemsbedrifter av samme grunn, sa Sponheim

Paradoks
- Dette er en av flere uheldige sider ved dagens AFP-ordning som naturlig nok ikke var hensikten ved opprettelsen av ordningen. I en tid med et mindre stramt arbeidsmarked enn i dag er det grunn til å tro at flere og flere små AFP-bedrifter vil bli sanert bort pga. av denne etter hvert betydelige merkostnaden. Og det er jo unektelig et paradoks at NHO-bedrifter betaler samlet om lag 4 milliarder kroner i året for at folk skal kunne slutte å jobbe når de er 62 år, mens de samme bedriftene melder om at mangel på (kompetent) arbeidskraft er den største utfordringen, hevdet Sponheim.

Sterkere incentiver til arbeid
Sponheim sa også at han er usikke på om den nye AFP-ordningen virker mobiliserende for å få folk til å stå lenger i arbeid. - Den nye ordningen er imidlertid bedre enn den gamle i og med at det er mulig å arbeide fullt uten avkortning i pensjon, men det er behov for andre tiltak som stimulere både AFP-pensjonister og andre til å stå i arbeid lenger. Venstre har tidligere, bl.a. i Venstres alternative statsbudsjett for 2008, foreslått en ordning med høyere trygdeavgift for AFP-pensjonister, kombinert med skattestimuli for arbeidstagere mellom 62 og 67 år for å stå lenger i arbeid.

Udemokratisk
Venstres leder adresserte også det demokratiske problemet at så viktige saker, med et slik økonomisk omfang som den nye AFP-ordningen ikke var gjenstand for en bred debatt i Stortinget, men nærmest ble avtalt i lukkede rom over natten. - Slike viktig prinsipielle debatter skal etter Venstres syn skje i en åpen debatt i folkevalgte forum der alle har en mulighet til å bli hørt, sa Sponheim