– Dette svekker relativt sett satsingen på fattigdomsbekjempelse i Afrika, en trend den rødgrønne regjeringen har fulgt opp over flere år, sier en kritisk Larsen. – Videre gis hele bevilgningen til Afrika som en region-bevilgning, og ikke som landbevilgninger, noe som gir regjeringen større frihet til å styre bistanden politisk.
Kutt til Sør-Amerika
– Jeg har ellers merket meg at noe av veksten i bistandsbudsjettet går til Asia og Midt-Østen, nærmere bestemt Afghanistan og de palestinske områdene. Det kan jeg stille meg bak, men samtidig må man huske den begrensede forvaltningskapasiteten som finnes i Afghanistan for å ta imot nye store bevilgninger. Når det gjelder Latin-Amerika ønsker jeg kuttet på 5,7 prosent velkommen. Jeg har i flere år kritisert regjeringen for å styre bistand mot Sør-Amerika ut fra en ideologisk begeistring for "venstrevinden som blåser over kontinentet". Dette bør ikke være et kriterium for norsk bistand, mener Anne Margrethe Larsen.
Svekket glans
– Noe av glansen av oppnåelse av 1 prosentmålet svekkes når vi vet at det meste av økningen går til regjeringens regnskogsatsing og til flyktningtiltak i Norge, mener Anne Margrethe Larsen. – I klimaforliket fra januar 2008 gikk Venstre, Høyre og Krf inn for at midlene til avskoging og klimatiltak i utviklingsland i sin helhet skulle bevilges utenom den samlede norske bistandsrammen. Regjeringspartiene, derimot, gikk inn for at tiltak mot avskoging i utviklingsland skulle bli en del av en økende samlet norsk bistandsramme. Det er en svak definisjon av bistand, sier Larsen.
– Prosentmålsettingen har en viss signal- og mobiliserende effekt i forhold til andre giverland, sier Anne Margrethe Larsen. – Jeg er imidlertid skeptisk til en for sterk og vedvarende fokusering på dette målet. Det kan ta oppmerksomheten bort fra innholdet i bistanden og den øvrige utviklingspolitikken.
Administrasjon og næringsutvikling
Anne Margrethe Larsen støtter økninger i bevilgningene til administrasjon av bistanden. – Bistandsbudsjettene har hatt en stor vekst over flere år, noe som gjør at det må brukes mer ressurser på å forvalte den. Men økningen bør fortrinnsvis gå til kvalitetssikring i form flere uavhengige evalueringer og bedre resultatrapportering, mener Larsen.
Hun peker også på at bevilgningen til næringsutvikling holdes uendret på 309 millioner kroner. — Jeg hadde ønsket meg en sterkere satsing på næringsutvikling, herunder spesielt på små og mellomstore bedrifter, som jeg ser som en sentral forutsetning for å fremme utvikling. Jeg stiller meg for øvrig bak den økte bevilgningen til Norfund som skal gå til investeringer i ren energi, avslutter Anne Margrethe Larsen.
Bakgrunn:
I statsbudsjettet foreslår regjeringen 26,2 milliarder kroner til utviklingssamarbeid, noe som er 3,9 milliarder kroner mer enn i 2008.
Nesten 1,5 mrd. kroner av økningen i utviklingssamarbeid går til regnskogssamarbeid
Over 1,5 mrd. kroner av økningen i utviklingssamarbeid går til flyktningtiltak i Norge.
Sistnevnte kan regnes som bistand etter endringer i OECD/DACs regler på 1990-tallet for hva som kan godkjennes som bistand.
Vekst i bistand til Afrika var 3,6 prosent
Vekst i bistand til Asia var 28,4 prosent
Vekst i bistand til Midt-Østen var 104,1 prosent