Grunnskoleopplæring og politikk

Foto: StockSnap.io

Følgende innlegg stod på trykk i Indre 14.08.2015

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Hjemkommet fra ferie ser jeg at Kjetil Hasselberg (på Ap’s liste i Sørum til tross for at han har meddelt pressen at han egentlig er Venstremann) i Indre Akershus Blad har tatt til orde for en mer praktisk tilnærming i undervisningen i grunnskolen. Det er jeg enig i at mange barn og unge vil profitere på. Spørsmålet er likevel om innhold og utforming av undervisningen er en oppgave for politikerne.

Kommunene har ansvaret for grunnskolen, fylkene for de videregående skolene. For kommunepolitikernes beslutninger er derfor temaet bare relevant for grunnskolen.

Opplæringsloven fastsetter at undervisningen i klasserommet skal tilpasses den enkelte elev. Viktigheten av dette understrekes gjennom bestemmelsene om tidlig innsats. Det innebærer at læreren skal anvende de pedagogiske og didaktiske virkemidlene som gir det beste læringsutbyttet for elevene. Kunnskapsløftet fastslår at den enkelte skole har metodefrihet. Grunnskolene har følgelig et stort spillerom for hvordan de vil innrette undervisningen for å oppnå læringsutbytte og læringsglede for elvene. Sørum Venstre har i sitt kommunevalgprogram uttalt at faglig makt og ansvar skal ligge hos ledelsen av den enkelte institusjonen. I skolene skal rektor ha profesjonsansvaret for å realisere elvenes læringsutbytte. Det følger direkte av opplæringsloven. Dette pedagogiske oppdraget og de pedagogiske valg er fag, og ligger utenfor politikernes oppgave.

Politikernes oppgave er å stille til rådighet de nødvendige ressurser for at skolene skal kunne utføre sine samfunnsoppdrag. Politikernes oppgave er også å legge opp til en administrasjon av skolevirksomheten som ikke skaper unødig byråkrati og strukturelle hindringer. Det er dette området som er politikernes domene. Her sviktes det ofte. Kontrollregimet og graden av krav til rapportering er ofte så omfattende at det beslaglegger betydelig arbeidstid for lærere på bekostning av pedagogisk arbeid. I tillegg til ”tidstyveriet” som dette representer, er det også en undergraving av tilliten til pedagogenes faglige kompetanse.

Hva denne teoretiseringen har ført til og verdien av praktisk tilnæring til læring oppsummeres på en klar og presis måte i Indre Romerike Blad den 7. august av kommunikasjonssjef Kristin Brandt i Oslo Håndverks- og Industriforening. Det er et tankekors at teoretisering av undervisningen i skolen startet under Aps regime administrert av Gudmund Hernes. Prosessen endte i Reform 94 som langt på vei underkjente ulike veier til og forutsetninger for læring.

Det er Sørum Venstres standpunkt at den enkelte skoleleder og den enkelte skolens pedagoger må ha den faglige frihet og tillit, men også det faglige ansvaret for å gi en tilrettelagt undervisning for elevene. Det er deres oppgave å sørge for at undervisningen har praktisk og teoretisk innhold som imøtekommer og ivaretar alle elever. Politikernes oppgave er å sørge for at fagpersonene får handlingsrom til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Bjørn Brodwall

leder for Sørum Venstre

3. kandidat ved kommunevalget

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**