Av Boye Bjerkholt
Selv bør Skedsmo kunne hente inspirasjon og erfaring fra den danske forstadskommunen Albertslund som har fått mye velfortjent skryt for fantastiske resultater i sitt arbeid med klimaspørsmål. Der klarte man, gjennom systamtisk arbeid og integrering av klima-og miljøtenkning i all sin virksomhet, å halvere klimagassutslippene på bare ni år.
Et av de viktigste enkelttiltakene vi kan gjøre er å gå bort fra oljefyring for å varme opp husene våre. Her er vi allerede på vei. Stadig flere husstander i Skedsmo knyttes til fjernvarmeanlegg, og det er en positiv utvikling. Men vi må også bli flinkere til å innføre energisparende tiltak som f.eks. temperaturstyring og tidsbrytere.
På andre områder har vi en lengre vei å gå. Skedsmo ligger i landets desiderte bunnsjikt innen kildesortering, på tross av at korte avstander og tett befolkning betyr at kildesortering kan drives langt mer effektivt her enn i mer grisgrendte strøk. I første rekke må vi starte med å samle inn og smelte om plast, og sortere ut matavfall som kan brukes til produksjon av ny matjord og biogass. Det krever en del omstilling, men den viktigste omstillingen er mental. Resirkulering må bli en vanesak.
Store deler av utslippene våre kommer fra transportsektoren. Heldigvis jobber teknologien for oss: vi får stadig mer drivstoffeffektive biler, og alternativene til bensin og diesel blir stadig bedre. Men verken teknologien eller den nødvendige satsingen på kollektivtransport som må til, kan styres fra Skedsmo rådhus. Klimatenkning innen samferdsel kan imidlertid også handle om noe så enkelt og banalt som å legge bedre til rette for sykkel. Lillestrøm, med sine korte avstander og flate terreng, har alle forutsetninger for å bli en sykkelby på lik linje med en hvilken som helst dansk småby.
Dette, og mer til, vil forhåpentligvis få plass i den klimahandlingsplanen som Skedsmo skal lage. Men den viktigste omstillingen må skje hos hver enkelt av oss. Når sunt klimavett blir en vanesak, kommer resten så å si av seg selv.