Skjelstad (V) tar dette opp i sin tale til Venstres landsmøte i dag. En eventuell endring av minstepensjonen vil angå nærmere 300 000 minstepensjonister.
– Pensjonistforbundet krever at minstepensjonen må økes til 121 000 kroner. Jeg mener vi kan få til dette i løpet av denne stortingsperioden. Dette vil skape mer trygghet og bedre økonomi for minstepensjonistene, sier André N. Skjelstad.
Venstre mener at minstepensjonen nå må knyttes til og reguleres i takt med grunnbeløpet i Folketrygden (eller såkalt G). Et eventuelt nytt system vil innebære at minstepensjonen utgjør 2 ganger grunnbeløpet (G).
– Dette vil i realiteten forenkle fremtidens pensjonsoppgjør betydelig. Jeg mener det mulig å få på plass en opptrappingsplan for dette allerede denne våren, forklarer André N. Skjelstad.
—————-
Stikkord fra Skjelstads tale:
Kjære Landsmøte!
Venstre har en lang og stolt tradisjon for å stå bak de store og tunge velferdsreformene. Og igjen skal Venstre prege velferdsdebatten. Vi skal ta vårt sosiale ansvar på alvor – og vi skal vise våre velgere at Venstres sosialliberale politikk er en politikk tuftet på verdighet, trygghet og respekt.
Vi har satt oss som mål å løfte Venstre fra å være et miljø, skole og småbedriftsparti til å bli et miljø, skole og småbedriftsparti som tar et sosialt ansvar.
Vi har valgt oss ut fire hovedområder som vi kommer til å ha en langsiktig satsing på og de er;
– Barn og unge
– Rusomsorg og psykiatri
– Eldrepolitikk og borgerlønn.
Venstre gjorde veldig mye for utsatte grupper mens vi satt i regjering. Odd Einar og Rita gjorde en kjempejobb, og tok tak i problemer andre ikke har villet ta i. Jeg vil kort referere til noen av sakene de jobbet med og som er av stor betydning for de som trenger det mest, og som vi trenger å bli påmint om, en gang i blant. Med Odd Einar som justisminister ble det laget handlingsplaner mot menneskehandel, mot vold i nære relasjoner, tiltak mot tvangsekteskap og mot kjønnslemlestelse, bekjempelse av rasisme og det ble utarbeidet en tiltaksplan for barn og unge i klemme for å nevne noen.
Planer blir aldri bedre enn handlingene de genererer. Med Odd Einar og Rita ble det mye handling.
Vi vil fortsette å jobbe med disse sakene, og påse at det arbeidet venstre har gjort, følges opp.
En av de sakene Venstre ha ekstra oppmerksomhet på er barn og unge i klemme. For, barn med spesielle behov er ofte blitt et offer for profesjonskamper og rigide offentlige systemer. Venstre og jeg bryr seg spesielt om disse barna. Å hjelpe barn og unge i en vanskelig situasjon er en sammensatt oppgave. Mer penger alene løser neppe alle utfordringer – til det er problemene for kompliserte. Et barn i en vanskelig situasjon trenger noen å snakke med. Et godt hjelpeapparat med konkrete og tilpassede tiltak. Skal et barn kunne ha tillit til hjelpeapparatet, må det kunne bli sett og hørt. Vi vil ta et krafttak for barn og unge i klemme – fordi de fortjener det.
Selv om det ikke finnes enkle løsninger på barn og unges problemer mener vi at enkelte tiltak vil gi en positiv effekt, og noen av de jeg vil nevne er:
– Innføre omsorgslønn for familier med handikappede eller langtidssyke familiemedlemmer.
– Heve fritaket for egenandel på helsetjenester for barn til 16 år.
– Større samarbeid mellom skole, barnevern, politi og foreldre for å bedre barnets situasjon
– Styrke spesielt barne- og ungdomspsykiatrien sånn at barn og unge får hjelp og ikke henvises til voksenpsykiatrien
– Man må også styrke og videreutvikle konfliktrådene slik at unge lovbrytere får en sjanse til å gjøre opp for seg.
Vi vil jobbe for å hindre at barn kommer i klemme, og hvis de gjør det så skal det være et apparat som tar vare på dem.
Debatten om borgerlønn vil dere få høre mer av til høsten, når den ventede velferdsmeldingen kommer fra arbeids- og inkluderingsdepartementet. For borgerlønn har i forbindelse med utviklingen av NAV-kontorene fått sin rettmessige arena.
Vi har i vår brukt mye tid på konkretisere hva innholdet i borgerlønn skal være, og dette er det vi har kommet fram til:
Vi vil innføre borgerlønn som en garantert minsteinntekt til de som trenger det mest, og de som trenger det mest er dagens sosialhjelpsmottakere og arbeidsledige, over 18 år, som mottar under 2 G, som igjen vil si i overkant av 120 000 kroner.
Borgerlønn er den sosiale grunnmur for det framtidige velferdssystem.
Jeg mener borgerlønn skal være en ren statlig inntektsoverføring på 2 G, som skal gis lokalt – og hvor det skal være et klart skille mellom hjelpetiltak og inntektsoverføring. Dette medfører at man slipper å gå til sosialkontoret for å spørre om å få mer penger til en dress eller telefon, eller måtte tømme sparekontoen på 2000 til ungene. For i dette systemet reduseres barn til et inntekstgrunnlag. Det handler om verdighet og respekt.
Er man mottaker av en framtidig borgerlønn får man en økonomisk frihet og verdighet, men med denne friheten følger det også et ansvar. Ansvaret heter borgerkontrakt.
Denne borgerkontrakten skal bli lagt på mottakerens premisser. Vi innser at det er ikke alle som kan jobbe, og det må vi tørre å se. Jeg ser!
Men målet vil være å få alle de som kan jobbe ut i arbeid. De som ikke er i stand til å ta vanlig arbeid kan likevel ha behov for å få hjelp til å fylle hverdagen med noe som gir mening i livet. Kanskje vedkommende kan gjøre en kjempejobb i en frivillig organisasjon med et sosialt nettverk? Vi vil gjennom denne borgerkontrakten vise tillit til den myndige borgeren, og denne tilliten forventes å gå begge veier.
Jeg mener at ved å innføre borgerlønn som en garantert minsteinntekt vil vi avbyråkratisere. Fordi ved å forenkle systemet vil man gå fra å være økonomiske saksbehandlere til å faktisk jobbe med folk og å bruke utdannelsen sin.
Hele tanken bak borgerlønna er at hvert enkelt individ skal bli møtt med respekt, og vite at det finnes et apparat som vil ta vare på deg – hvis du vil bli tatt vare på.
En slik velferdsreform vil være omfattende og ressurskrevende, og vi vil i første omgang prøves ut i enkelte kommuner slik at erfaringene kan brukes til en målrettet ordning.
I tillegg til å innføre borgerlønn, vil Venstre høyne satsen til minstepensjonistene. En minstepensjonist skal også ha rett til å få utbetalt 2G – det skulle bare mangle.
Jeg mener Pensjonistforbundets krav om å øke minstepensjonen til 121 000 er et rimelig krav. Og vi vil oppfordre Regjeringen til å oppjustere minstepensjonen til 2G i løpet av denne stortingsperioden, for å sikre mer trygghet og en bedre økonomi for minstepensjonistene. I tillegg til å gi mer trygghet til minstepensjonistene vil en slik ordning også medføre en forenkling av systemet. Noe Venstre liker.
Så kjære landsmøte – med meg i arbeids- og sosialkomiteen vil borgerlønn gå fra visjon til konkretiseirng. Arbeidet er i gang!