Like muligheter i en offentlig velferdsstat

Velferdstilbudene må alltid bygge på respekt for det enkelte menneskes integritet, og i størst mulig grad tilpasses den enkeltes ønsker og behov. For Venstre handler velferdspolitikk om en sterk offentlig velferdsstat som gir like muligheter, og tør å prioritere dem som trenger det mest.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Venstre understreker at hver enkelt borgers mulighet til å skape og leve det gode liv
for seg og sine er målet for samfunnsutviklingen. Mennesker er ulike og trenger ulike løsninger.

Venstre har merket seg at regjeringen viderefører arbeidet med NAV-reformen, som ble vedtatt og igangsatt under samarbeidsregjeringen, der Venstre var med. En vellykket reform vil være en viktig forutsetning for en bedre og mer målrettet velferdspolitikk, særlig overfor dem som trenger det mest. Venstre har merket seg at Arbeiderpartiets motstand mot "skreddersøm" er forlatt, og at regjeringen i all hovedsak følger den forrige regjerings linje i kampen mot fattigdom. Venstre ønsker å gi ros til regjeringen som går inn for mer individuelle løsninger for sosialhjelpsmottagere. Men etter de angrepene som kom i forrige periode fra de nåværende regjeringspartiene mot Bondevikregjeringen så hadde Venstre forventet en revolusjon for de aller fattigste.

Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.

Venstres mener at en løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper utvilsomt mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger.

Venstre er klar over at dette ikke vil løse all fattigdomsproblematikk, men vil som et første steg prioritere en prøveordning som gir langtidsmottagere av sosialhjelp en borgerlønn på 2G. Prøveprosjektet ønskes utført i 10 kommuner og med en ramme på 60 millioner.
Arbeidslinja for alle vil etter Venstres mening ikke fungere. Regjeringens forslag til kvalifiseringsprogram har mange gode intensjoner slik som vi har sett det skissert hittil, men tar ikke tilstrekkelig hensyn til de som ikke er i stand til å hjelpe seg selv. Her mener Venstre at ordningen med borgerlønn er bedre, en garantert minsteinntekt for alle kombinert med en personlig plan som gir den enkelte mulighet til å ta kontroll i sitt eget liv å få en best mulig tilværelse.

Det finnes en gruppe mennesker som faller utenfor sosiale ordninger. Dette gjelder særlig de som kan betegnes som bostedsløse. Det finnes i dag finnes rundt 5000 mennesker som ikke har bosted, og mange av de blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Venstre vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor å øke bevilgningen med 15 millioner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse.

Venstre vil understreke at deltakelse i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for at den enkelte borger på egen hånd kan sikre seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering. Venstre er derfor fornøyd med at regjeringen har ulike tiltak for å få flere tilbake i arbeid, og tilrettelegge arbeidslivet på en sånn måte at så mange som mulig kan delta i arbeidslivet. Fremtidens velferdssystem vil avhenge av at vi som samfunn greier denne store oppgaven. Men det går en grense for hva en kan oppnå med arbeidslinja. Særlig for kvinner i omsorgsyrker er det alt for mange som havner på uføretrygd etter mange år med tunge løft. Og da er det som oftest for sent. Bedre tilrettelegging av arbeidsplasser for disse yrkene vil være avgjørende for å få ned sykefraværet.

Venstre er opptatt av frihet og rettferdighet for alle mennesker til å skape seg et selvstendig liv. På bakgrunn av dette ønsker Venstre å sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 % ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Venstre mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Venstre viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Venstre ser at det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Venstre foreslår derfor å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**