Nytorget skal reddes fra rasering

Kulturminnene som omgir oss betyr mye for byens særpreg og identitet. Det er stor enighet i dag om dersom planen om å rive Gamle Stavanger hadde blitt gjennomført, ville det vært et vesentlig tap for byen. Det er i historiens lys vi ser hvilket tap det er, når trehusene og kulturminnene forsvinner. Planen om å rasere Nytorget må i likhet med planen om å rasere Gamle Stavanger, fortest mulig plasseres på historiens skraphaug.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Av Helge Solum Larsen, bystyremedlem for Stavanger Venstre

Nytorget

Foto: Frode Kleppe

I de siste årene har vesentlige deler av trehusbyen forsvunnet. Dette er ikke et resultat av tilfeldigheter. Det har vært planlagte handlinger, tenkt ut og gjennomført av et politisk flertall bestående av Ap, Høyre og KrF.
Det er alvorlig, for det er et utrykk for at man ikke forstår at Stavangers sentrum er et sentrum i kraft av sin historie og identitet. Når et sentrum som det vi har i Stavanger skal videreutvikles må det alltid spørres om nye prosjekter tar hensyn til sine omgivelser, og om det er bidrag til å utvikle byens identitet. For flere av de vedtak som er gjort i det siste kan ikke disse spørsmålene besvares positivt, tvert om, historisk bebyggelse må vike plass for prosjekter som ikke bidrar til å utvikle byen positivt.

Tidligere i år vedtok Ap, Høyre og KrF i Stavanger bystyre at Nytorget skal raseres. Planen innbærer at bebyggelsen opp langs Kongsteinsgaten og kunstnersenteret ved Nytorget rives. I tillegg skal Jugendmuren på plassen slås ned og trærne hogges . Den politiske ideen som ligger til grunn for dette er å kunne montere opp et nytt midlertidig parkeringshus. Neste steg i planen er å grave seg ned for å bygge ett permanent parkeringshus rett under hele torget. Denne planen er en ren saneringsplan.

Nytorget har flotte kvaliteter slik det framstår i dag. Torget kunne bli enda bedre med den rette typen forsiktige byplanmessige grep og opprustning. Byantikvaren har sammen med flere andre faginstanser bedt om at trehusmiljøene på Nytorget bevares for ettertiden. Områdene er opplistet i Stavangers kulturminneplan, der fremgår det helt klart at områdene som stammer fra 1830 og rett etter, burde reguleres til spesialområde, bevaring.

Vi har raseringen av "Klinken" friskt i minne. Ved Løkkeveien var også rasering middelet for å bygge parkeringsanlegg. For Klinkenområdet vedtok bystyret først en reguleringsplan, et regelverk for hvordan området skal utnyttes, deretter valgte det politiske flertallet å dispensere fra dette regelverket på alle vesentlige områder.

Stavanger har ikke fått svar på hvordan dette viktige sentrumsområdet skal benyttes. Vi vet ikke hvordan området vil bli opparbeidet. Byggingen vil kunne medføre store problemer for trafikken gjennom Løkkeveien, som fra før av er en presset kommunikasjonsforbindelse gjennom byen. Det var klart uttrykt i reguleringsplanen at de verneverdige bygningene skulle vurderes i forbindelse med bebyggelsesplanen. Byantikvaren framhevet sterkt verneverdien av bygningene, verken parkeringsselskapet eller den øvrige kommunale administrasjonen gjorde noen vurdering av dette, i noen del av den saksbehandlingen.

Administrasjonen skrev dette svart på hvitt i saksforelegget: "Vi legger til grunn at det foreligger et politisk ønske om å benytte kvartalet til parkeringsanlegg og har dermed ikke vurdert tiltak som vil kunne hindre en totalsanering av kvartalet." Ansvaret blir altså klart plassert hos det politiske lederskapet i Stavanger kommune.

I forbindelse med raseringen av "Klinken" var det utbyggingsavdelingen i Stavanger kommune som førte argumentasjonen for den framgangsmåten som ble valgt. Utbyggingsavdelingen skrev i en kommenter:

"Salgsplanlegging er basert på at samtlige bygg rives. Ingen av de kjente interessentene til tomten har tilkjennegitt at noen av byggene ønskes beholdt." For "Klinken" var det altså et politisk ønske om parkering og deretter et mulig salg av eiendommene som var avgjørende. Viktige deler av byens historiske identitet ble på denne måten ofret uten at vi har fått vite hva vi skal få i stedet, annet enn en attraktiv tomt som kommunen kan selge.

Det er viktig å presisere at utbyggingsavdelingen styres av Stavanger kommunes politiske forhandlingsutvalg. Historien om "Klinken" avdekket at Stavangers sentrum, våre kulturminner og vår trehusby står uten varig vern. Denne raseringen av kulturminner som så kan gjøres om til utbyggingsområder, som kan selges til høystbydende, er resultat av villet politikk som ikke har noe med byutvikling å gjøre.

Vi kan oppleve det samme på Nytorget. Området kan bli rasert uten tanke på omgivelser og uten klare planer for hva området skal fremstå som i framtiden.

Bystyrets vedtak om rasering av Nytorget er påklaget. Både ett mindretall i bystyret og en massiv gruppering bymiljøengasjerte har protestert på vedtaket. Det folkelige engasjementet er stort, det er siste tilskuddet er en underskriftskampanje på www.opprop.no med tittelen Leve Nytorget.
Helt uavhengig av hvordan protestene blir behandlet, mener jeg at diskusjonen om Nytorget må bli sentral i neste års kommunevalgkamp. Det feilaktige vedtaket som er gjort for Nytorget må, som i sin tid for Gamle Stavanger, omgjøres.

I de politiske festtalene i Stavanger har det vært sagt at det er et mål å gjøre kulturminnevernet til en særegen fordel for byen. Trehusbyen, og Middelalderbyen med Domkirken, rommer vår identitet, vår historie og gjør at byen skiller seg ut i forhold til resten av verdens byer. Å ha et aktiv og positivt forhold til dette er en av våre viktigste politiske oppgaver. Nytorget er en test.

Svaret for Nytorget må være at dette forblir Stavangers folketorg. Det må opprustes og tas vare på, i samarbeid med alle de som bruker det, alle beboere og næringsdrivende i området. Alle de verneverdige boligene langs Kongsteinsgata på Nytorget som Stavanger kommune nå har kjøpt for å rive, kan vi heller fordele til byens aktive kunstnere. Nytorget kan da bli folkets kulturtorg i 2008, i stedet for sentrums største anleggsområde i en rasert bydel.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**