Utenrikspolititisk debatt i Stortinget

Torsdag 16.2.07 debatterte Stortinget utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse holdt 13.2.07. Hovedtemaene under debatten ble Afghanistan, Mekka-avtalen og Nordområdene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Anne Margrethe Larsen

Foto: Rune Kongsro

Innlegget til Anne Margrethe Larsen, Venstres representant i Utenrikskomiteen.
Her er noen kommentarer knyttet til hovedpunktene i debatten:

Afghanistan

Anne Margrethe fremholdt bl.a.: Regjeringen legger nå opp til en asymmetri som på sikt ikke er bærekraftig. Norske styrker fikk bistand fra allierte styrker da de var hardt presset i Meymaneh i Nord-Afghanistan i februar 2006. Vi skal imidlertid ikke nødvendigvis komme dem til unnsetning hvis de skulle trenge vår hjelp, f.eks. i forbindelse med Talibans bebudede våroffensiv. SV sitter med en slags vetorett i denne saken. Dette viser hvor svakt Regjeringens sikkerhetspolitiske fundament synes å være. For å overleve må den gå på akkord med vår troverdighet som NATO-alliert og svekke den brede enigheten om sikkerhetspolitikk som har tjent Norge så godt i etterkrigstiden. En juniorpartner i Regjeringen er i stand til å legge tunge føringer for vår sikkerhetspolitikk — mot et uttrykt flertall her i Stortinget.

Debatten: Andre opposisjonspartier trykket på i samme retning. Utfallet av debatten ble en klargjøring fra utenriksministerens side etter at Regjeringen hadde skiftet/justert sitt standpunkt flere ganger i løpet av uken:

– "dersom styrker blir angrepet og det oppstår akutt behov for en redningsaksjon, stiller Norge opp. Norge hjelper mennesker i nød, dersom det trengs".

"SVs veto" skal dermed ikke gjelde i en slik situasjon, heller ikke statsministerens uttalelse fra dagen før debatten:

"Hvis det f.eks. oppstår problemer med norske styrker i Meymaneh, er det klart at det stiller seg annerledes enn om det oppstår problemer i sør".

Mekka-avtalen og en palestinsk samlingsregjering:

Anne Margrethe fremholdt bl.a.: Jeg ser Mekka-avtalen som en svært gledelig utvikling i et område hvor det har vært langt mellom de gode nyhetene. Mye tyder på at henvisningene i avtalen til de tre kravene som Kvartetten stiller før den vil anerkjenne en palestinsk regjering, er for svake. Disse kravene er å avstå fra vold, anerkjenne Israel og respektere tidligere inngåtte avtaler. For at en samlingsregjering skal få et levedyktig grunnlag og bli anerkjent av Israel, USA og andre viktige aktører, bør regjeringserklæringen som skal utarbeides de neste ukene, være tydeligere på at den vil innfri disse kravene. Venstre mener derfor at det bør opprettholdes et visst press på partene som skal forhandle fram denne regjeringserklæringen. Samtidig forventer vi at også Israel etterlever inngåtte avtaler og sentrale FN-resolusjoner.

Debatten: Flere opposisjonspartier fremholdt, i likhet med Venstre, at Regjeringen hadde vært vel tidlig ute med støtte en fremtidig palestinsk samlingsregjering. Utenriksministeren mente at Hamas gjennom avtalen i Mekka uten reservasjon hadde forpliktet seg til de avtaler som PLO har inngått med Israel på vegne av det palestinske folk. Venstre og andre partier i opposisjonen mente at dette ikke kom klart nok frem i avtalen. Dette kunne svekke livsgrunnlaget for den nye samlingsregjeringen.

På Mekka-møtet forsøkte president Abbas nettopp å få Hamas med på formuleringen "forplikte seg på", men resultatet ble at Hamas nektet. I stedet ble kompromisset at de ville "respektere" tidligere inngåtte avtaler.

Utenriksministeren fremholdt at han ikke hadde gitt "carte blanche" til en palestinsk samlingsregjering. Samtidig mente han at dersom Mekka-avtalens prinsipper er reflektert i regjeringserklæringen til den nye samlingsregjeringen, burde Norge kunne gjenoppta økonomiske og politiske relasjoner.

Nordområdene

Anne Margrethe fremholdt bl.a.: Regjeringens Nordområdestrategi bidrar til å sette et nærområde i fokus og tilkjennegir et ønske om i større grad å opptre som en realpolitisk aktør. Venstre ønsker en slik tilnærming velkommen. Russlands militære styrkeoppbygging vil bidra til at den militære dimensjonen i nordområdene ikke bare rettes mot å overvåke suverenitet og ressurser i området, men å fremme russiske stormaktsinteresser langt utenfor nordområdene. Vårt forhold til Russland bør derfor bygges på samarbeid og fasthet. Jeg mener at Russland i utgangspunktet bør betraktes som en samarbeidspartner, og at vi bør være svært forsiktige med å trekke fram gamle fiendebilder. Samtidig vil jeg understreke at vi bør si tydelig ifra når det gjelder menneskerettigheter i Russland, uten å skule til våre økonomiske interesser.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**