Én dør for verdighet og aktivitet

Norge bruker over 100 milliarder kroner i året på trygder til mennesker i arbeidsfør alder. Det er mer enn vi bruker på alle norske alderspensjonister til sammen. Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år og hver femte person i yrkesaktiv alder har trygd som sin hovedinntektskilde.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009

Det er nå over 300 000 personer som er uføretrygdet. Vi har dermed flere uføretrygdede enn industriarbeidere i Norge. Minst like mange er til enhver tid ute av eller borte fra arbeid, enten fordi de har sykepenger, er arbeidsledige, under attføring eller har sosialstønad. Dette synliggjør at vi ikke makter å hindre at stadig flere faller utenfor arbeidslivet og blir stønadsmottakere. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtida. Det krever reformer av dagens velferdsstat.

NAV
Venstre er derfor en pådriver for NAV-reformen (ny arbeids- og velferdsforvaltning). Det trengs en samlokalisering, slik at det blir en dør inn til arbeids- og velferdstjenestene. Bare et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene kan sikre borgerens rettigheter i møte med det offentlige. Sosialkontoret må fortsatt ligge under kommunens ansvar fordi det er behov for å skreddersy løsninger for enkeltindivider som bare kommunene, med den nærheten de har til innbyggerne, er i stand til å finne. Venstre vil slå sammen Aetats og trygdeetatens oppgaver i forbindelse med uførhet, attføring og sykepenger til en felles statlig enhet — Arbeids- og aktivitetsetaten. Den kommunale helse- og sosialetaten må knyttes nær opp til denne etaten ved samlokalisering.

Mer fleksible ordninger for utdanning, arbeid og trygd
Venstre vil gjøre det lettere å kunne kombinere utdanning, arbeid og trygd, blant annet for å hindre at mange går over på full uføretrygd. En dør til arbeids- og velferdstjenestene vil legge bedre til rette for det, men det er i arbeidslivet det viktigste skjer. Arbeidsgivere har et stort ansvar for å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid. Det offentlige bør ha tallfestede målsetninger om bedre rekruttering av mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet.

Utdanning er den enkeltfaktoren som i størst grad beskytter mot arbeidsledighet og fattigdom. Det er også en dokumentert sammenheng mellom lite utdanning og dårlig helse, bruk av sosiale tjenester og svak posisjon i arbeidsmarket. Kvalifiserende tiltak og utdanning er et av de viktige virkemidlene for å få folk i arbeid. Derfor må vi i større grad enn i dag tilpasse disse tiltakene i forhold til den enkelte.

Systemet med uføretrygd må reformeres slik at den sterke veksten i antall uføretrygdede kan reduseres. Venstre ønsker et nytt system for uføretrygd som både er tilpasset pensjonsreformen og som tar opp i seg Venstres tankegang om borgerlønn. Venstre vil også vurdere reduksjon i arbeidsgiveravgiften for bedrifter som ansetter personer som har behov for varig vernet arbeid.

Venstre støtter innføring av tidsbegrenset utførestønad med det samme inngangsvilkår som vanlig uførepensjon. Stønad kan gis inntil 4 år og det skal være tett oppfølging underveis for å vurdere om den enkelte kan delta i større eller mindre grad i arbeidslivet. Venstre ønsker at det skal være lettere å kombinere arbeid og trygd. Skal flere komme tilbake til arbeidslivet må vi ha ordninger som tilpasses den enkelte. Bruk av forpliktende individuelle planer må tas i bruk for de som ønsker det.

Norge trenger arbeidskraft. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. For de fleste av oss vil tilknytning til arbeidslivet være viktig. Ordninger som lønnstilskudd bør benyttes slik at arbeidstakere som ikke kan arbeide fullt ut, likevel kan bidra i arbeidslivet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**