Individets trygghet i en liberal rettstat

Justispolitikkens grunnleggende oppgave er å sikre borgerne en trygg hverdag basert på rettsstaten. Rettsikkerhet handler både om borgernes sikkerhet i forhold til staten, men også borgerens rettsikkerhet i forhold til overgrep fra andre borgere.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009

Venstre mener det ikke er noen generell opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet. Straffelovgivningen må gi befolkningen og samfunnet effektiv beskyttelse, særlig mot de som begår alvorlig eller omfattende kriminalitet. Det er viktig å reagere strengt overfor grove angrep på livet, den seksuelle integritet og rettsstaten og ovenfor seriekriminalitet, gjentatt kriminalitet og organisert kriminalitet. Hovedlinjen må være å viderefølge en human og fleksibel straffeforfølgning og straffegjennomføring.

Straff skal virke preventivt og hindre gjentakelse. Det skal vise at samfunnet ikke aksepterer adferd som bryter demokratisk vedtatte lover og regler. Og straff skal være rehabiliterende, dvs. forsøke å føre lovbryteren tilbake til samfunnet som en lovlydig borger.

Til kamp mot vold
Særlig viktig for menneskers trygghet er retten til å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold. Det er samfunnets ansvar å bidra til å forebygge vold og overgrep både på gaten, arbeidsplassen og i hjemmet, men politiet kan ikke alene få bukt med voldskriminaliteten. Den enkelte borger, skole, helsevesenet, barnevern og psykiatrien er alle viktige bidragsytere og samarbeidspartnere for politiet. Prosjekter som «Natteravnene» og andre frivillige initiativer gir uvurderlige bidrag i kampen mot vold.

Vold i nære relasjoner
Kampen mot vold må både skje i det offentlige rom og i hjemmene. Voldtekt og andre former for vold i hjemmet rammer i all hovedsak kvinner og foregår i det skjulte uten vitner. Samfunnet har et klart ansvar for å beskytte mennesker som er truet av vold. Barn som vokser opp i voldelige hjem må sikres en bedre og mer langsiktig oppfølging.

Familievold er knyttet til skam og tabuer. Det bør utarbeides kommunale/interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner med vektlegging på kommunal kriseberedskap, pårørende tilbud, samordning, kompetanse, åpenhet og informasjon. Spesialisthelsetjenesten må i tillegg tilby gode behandlingstilbud til voldelige personer.

Det skal legges til rette for egne sentra der det gis ulike former for behandlingstilbud og gode omsorgstilbud for offer og vitnene til volden. Slike sentra bør finansieres av både stat og kommuner. Venstre vil arbeide for at det opprettes slike sentra i landets 15 største kommuner i løpet av perioden.

Kvinneundertrykkelse forekommer i alle deler av verden, men dens former og uttrykk varierer. Fellesnevneren er at undertrykkelse er uakseptabelt. Grovest kommer kvinneundertrykkelse til uttrykk gjennom vår tids slavehandel, handel med kvinner og barn i sexindustrien. Mange av ofrene har lav tillit til politiet. For å kunne informere om deres rettigheter, kunne ta mot anmeldelser, og etterforske forbrytelser, må derfor politiet, barnevern og skolevesen utvide sin kulturelle kompetanse, spesielt i områder med mange innvandrere.

Offerets posisjon
Venstre vil styrke offerets rettigheter og plass i hele straffesakskjeden. Dette må blant annet skje gjennom en styrking av rådgivningstjenesten for voldsofre, og at tilbudet om voldsalarmer bygges ut. Krisesentrene må sikres stabil finansiering og økt kompetanse om voldsofferproblematikk. Personer som lever med konstante voldstrusler må få et reelt vern, og reaksjonene for brudd på besøksforbud bør skjerpes.

Venstre vil gi pårørende i drapssaker anledning til å søke om voldsoffererstatning, krav på bistandsadvokat og rett til å be tiltalte forlate rettssalen når de avlegger forklaring. De må ha samme innsyn i sakspapirer som fornærmede, samt at de for å kunne følge rettsaken må motta økonomisk kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Informasjonen om rettigheter må styrkes ovenfor ofre og pårørende til de som er rammet av vold

Trygdereglene for voldsofre må bli bedre og lettere forståelige enn i dag. For å sikre ofre erstatning uavhengig av gjerningsmannens sinnetilstand i gjerningsøyeblikket og økonomiske stilling, er en ytterligere styrking av den statlige voldsoffererstatningen nødvendig. Venstre går inn for å opprette et eget fond for å sikre finansiering av opplysningsarbeid og forskning rundt voldsofres situasjon.

Politi- og lensmannsetatens deltakelse i nærmiljøet
Norsk politi kjennetegnes av en sterk lokal forankring. Politi- og lensmannsetat spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet, noe som er viktig for å kunne bekjempe vold og vinningskriminalitet og for å kunne arbeide forebyggende. Samtidig er politi- og lensmannsetaten nødt til å forbrede seg på ekstraordinære situasjoner og på et mer internasjonalt kriminalitetsbilde.

Bruk av ny teknologi og nødvendig omorganisering kan bidra til å flytte tidsbruk og ressurser i politiet over fra rutinemessige kontoroppgaver til utadrettet tjeneste. Slik utadrettet tjeneste må også stimuleres lønnsmessig. Politiet må ha ressurser til å etterforske hverdagskriminalitet og mindre forbrytelser.

Venstre ønsker at norsk politi fortsatt skal være ubevæpnet i vanlig tjeneste, og mener våpenbruk mot politiet bør straffes strengt. Politiet må være godt trent og forberedt for de situasjoner hvor våpenbruk er nødvendig. Venstre vil vurdere å overføre ressurser fra forsvaret til justissektoren.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**