Teknologien og vitenskapens etiske utfordringer

Vi kan i dag påvirke befruktning, fødsel og død på måter som ikke var mulige for få år siden. Venstre mener det alltid må ligge etiske betraktninger til grunn når ny medisinsk teknologi tas i bruk. Det må legges til rette for full åpenhet og en løpende samfunnsdebatt om hvor grensene skal gå. All helsetjeneste må bygge på respekt for menneskeverdet og individets ukrenkelighet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009

Nei til genetisk diskriminering
Venstre ønsker å lovfeste forbud mot genetisk diskriminering i Norge. Venstre går derfor mot at forsikringsselskaper skal kunne kreve tilgang på genetisk informasjon før man kan tegne forsikring. Genetisk risiko for sykdom bør ikke gi dårligere eller dyrere forsikringstilbud. Arbeidsgivere skal heller ikke kunne kreve tilgang på genetiske opplysninger. Hver enkelt skal imidlertid ha rett til å få vite hvilke genetiske opplysninger som er lagret om den enkelte.

Å kjenne sitt opphav er en grunnleggende rettighet. Ved donasjon av sæd må barnet fra et gitt tidspunkt ha mulighet til å kunne få informasjon om sitt biologiske opphav. Anonym sæddonasjon må derfor ikke være tillatt. Venstre vil tillate eggdonasjon etter samme retningslinjer som ved sæddonasjon.

Venstre støtter en streng bioteknologilov som bl.a. innebærer forbud mot forskning på befruktede egg. I enkelte helt spesielle tilfeller må det imidlertid være mulighet for å gjøre unntak fra loven. Slike unntak må vurderes av en uavhengig nemnd.

Venstre vil at det åpnes for forskning på genmateriale forutsatt at materialet er anonymisert. Materiale innhentet i forbindelse med et forskningsprosjekt på en spesiell sykdom, bør også kunne benyttes til forskning på andre sykdommer.

Utviklingen av fosterdiagnostikk gjør at stadig mer informasjon om fosteret er tilgjengelig tidlig i svangerskapet, også innen grensen for selvbestemt abort. Det åpner for en sortering av fostre, og kan innebære gradering av menneskeverd ut fra funksjon. En slik rettstilstand blir uforenlig med et sosialliberalt menneskesyn. Samfunnets svar må i første rekke være å lage gode ordninger for familier med funksjonshemmede barn. Praksis for senaborter må være restriktiv, og bare gis etter strenge medisinske kriterier eller etter medisinske kriterier i kombinasjon med sterke sosiale hensyn. Venstre går mot å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 16 uker.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**