I løpet av snaue 20 år er skolen forandret fra en “upolitisk” lærearena, til en tumleplass for reformkåte skolepolitikere og noen meningssterke foreldre, som mener å ha høyere pedagogisk kunnskapsnivå enn de best utdannede lærerne.
Det politiske flertallet, som alltid løper i flokk, har ikke greid å stå i mot reformmakernes lyster, men har stemt for noe som har ført til at pedagogens tid går med til papirarbeid, mens de stadig voksende elevgruppene blir mer og mer overlatt til seg selv i støyende omgivelser.
Til tross for mange fine taler og masse honnørord fra SVs sittende statsråd, er for tiden både grunnskole og videregående skole preget av så vel faglig som pedagogisk forfall, og dette er nok mer skadelig for felllsesskapet enn skolebygninger som ikke er helt moderne.
Flere statsråder, embetsmenn, skolesjefer og rektorer synes helt å ha glemt at faget “pedagogikk” er læren om oppdragelse og undervisning, som omfatter målene, forutsetningene og midlene, og en god porsjon psykologi.
Derfor må kunnskapsløftet omfatte en betydelig satsning på kompetansebygging og faglig utvikling, for dagens lærere, og et 5-årig modulbasert utdanningsløp for de kommende lærergenerasjoner.
Et kompetansebyggende studieår må snarest bli obligatorisk for alle, selv om det koster noen kroner. Det er en god investering som på flere måter vil bidra til å gi ro i skolen, gi kunnskapsrike og miljøbevisste elever samt øke vårt bruttonasjonalprodukt. Og dette er det faktisk lokalpolitikerne som kan bestemme i hver enkelt kommune og i hvert enkelt fylke.