Undertegnede deltok i 1998 på et ekstraordinært årsmøte i Foldereid Skogeierlag, og argumenterte og stemte i mot forslaget om at Namdal Skogeierforening skulle fusjonere med fem andre skogeierforeninger nordafjells. Jeg ble på dette møtet beskyldt for at jeg drev svartmaling i min argumentasjon, når jeg forsøkte å synliggjøre de langsiktige konsekvensene et slikt vedtak ville få for kapitalforvaltning og sentralisering.
Det var først og fremst min påstand om at tømmeravdelinga som etter fusjonsavtalen skulle lokaliseres i Namsos, ville bli flyttet til Trondheim i løpet av 5 år, som provoserte frem beskyldningene om svartmaling. I ettertid må jeg imidlertid konkludere med at det tok 18 måneder fra fusjonen ble gjennomført til tømmeravdelinga var samlokalisert med de andre hovedkontorfunksjonene i Trondheim. Når vi nå har hatt fokus på framtida til NTE, håper jeg selvsagt at ikke at de verste scenarier blir til virkelighet, men behandlingene i fylkestinget har ikke vært egnet til å berolige nervene i så henseende.
Skal jeg komme med det jeg antar er et sannsynlig framtidig scenario for NTE, så er selskapet en del av et konsern om 5 år, hvor fylkeskommunen eller kommunene bare har et deleierskap. Vi vil da se at slakteprosessen for vårt kraftselskap har startet. Venstre ser på et slikt scenario som en katastrofe for Nord-Trøndelag, da vårt viktige verktøy for å bygge det Nord-Trønderske samfunnet da vil være tapt. Grunnlaget for NTE var at befolkningen i fellesskap skulle bygge opp selskapet, og at formålet skulle være å levere strøm til alle innbyggere og næringsliv i fylket til en rimelig pris. For å realisere dette formålet stilte våre fjellkommuner uvurderlige naturressurser til disposisjon for fellesskapet for bare symbolsk kompensasjon. Det blir da helt feil å omdanne dette til et ordinært aksjeselskap, og legge det åpent for en strukturutvikling som fører eierskap og styring bort fra befolkningen i Nord-Trøndelag.
Det har fra en del AS motstandere i SV og fagbevegelsen blitt hevdet at dette svekker troverdigheten til politikerne og politikken i særdeleshet. Denne saken har i alle fall kraftig svekket min tiltro til både fylkesrådet og flertallet i fylkestinget. Det ble lagt for dagen mange feilvurderinger i sluttdebatten i fylkestinget i mars. Det ble fra flere tilhengere av aksjeselskap hevdet at aksjeselskapet vil gi en sterkere innramming av NTE med de vedtekter som ble foreslått for aksjeselskapet, enn i det eksisterende fylkeskommunale foretaket. Dette er grunnleggende feil. Et fylkeskommunalt foretak umuliggjør fusjoner med andre selskaper, og har en helt annen offentlighet i sin struktur enn et aksjeselskap.
Med et AS kan aksjene i selskapet selges langt enklere av fylkeskommunen, enn tilsvarende salg av vannkraftverkene som eiendommer, men det som fortjener større oppmerksomhet er at et AS vil være langt enklere å fusjonere med påfølgende utvanning av eierskapet. Mange syntes å innbille seg at endringer i vedtektene krever 2/3 dels flertall, som i realiteten er en usannhet. I en situasjon hvor alle aksjer eies av fylkeskommunen, vil alle vedtak fattes med 100% flertall i generalforsamlingen, og endringer i vedtektene trenger ikke engang å behandles i fylkestinget. Derfor er NTE nå åpent som en låvedør, i og med at vedtektene kan endres fortløpende uten noen form for kvalifisert flertall i det reelt besluttende organ.
For å forsøke å forhindre dette, fremmet Venstre en rekke endringsforslag til vedtektene for selskapet, bl.a. en betydelig skjerping av prosessen for vedtektsendringer. Når disse forslagene ble nedstemt av bl.a. Sp og Ap, må det være fordi disse partiene ikke ønsker å ha en inngjerding av det nye aksjeselskapet. Vi kan ikke tro at de ikke vet hva de gjør, for vi må forutsette at flertallspartiene er seriøse samfunnsbyggere med tilstrekkelig kompetanse til at de kan analysere konsekvensene av sin egen stemmegivning. Alt snakk om inngjerding må derfor være et rent skuebrød for å villede opinionen bort fra det som er det reelle målet for denne prosessen, å føre NTE til slaktebenken for å skape noe nytt, hvor den langsiktige ressursforvaltningen av våre evigvarende vannkraftressurser ofres i jakten på vekst og industribygging.
Vi opplevde også andre påstander som ble aktivt brukt for å få presset dette vedtaket igjennom. Vi kan her nevne den reduserte risiko en AS organisering ville få for fylkeskommunen, når den ikke lenger ville stå som ansvarlig for den gjeld som NTE har. Det gikk bare tre måneder før fylkesrådet kom tilbake til tinget med et forslag om at fylkeskommunen måtte kausjonere for lånene til NTE. Bankene vurderte en AS organisering som langt svakere kredittverdig, enn et fylkeskommunalt foretak. Hadde det ikke vært mulig å spørre lånegiverne før omdanningen ble vedtatt?
Vi har derfor i de siste månedene stått ovenfor en villet politikk, hvor fylkesrådet har behov for å kamuflere realitetene med vikarierende argumentasjon, tilbakeholdelse av opplysninger og et desperat behov om å få saken avgjort før valgkampen startet, slik at velgerne ikke skulle få anledning til å si sitt om saken. En slik politikk er på total kollisjonskurs med de visjoner som Venstre har for utviklingen i NTE og Nord-Trøndelag. Vi vil derfor forsøke å synliggjøre det som skjer, for å bidra til en debatt blant foretakets reelle eiere, befolkningen i Nord-Trøndelag.
Hans Martin Storø
Styremedlem og listekandidat NT Venstre
Leder i Nærøy Venstre