Ut fra leserinnlegg og debatter i media synes det norske folk å være delt i fire grupper:
-De som benekter at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet.
-De som innser at klimaendringene er menneskeskapte, men tror at teknologien skal ordne opp i CO2- mengdene som spys ut over hele kloden. Særlig viktig synes de det er at U-land renser sine utslipp.
-De som innser at klimaendringene er menneskeskapte, men tror det er for sent å gjøre noe.
-De som innser at at klimaendringene er menneskeskapte, men prøver å rette opp i de feil som er gjort tidligere.
Hvordan kan problemene løses eller reduseres?
Skal vi unngå en stor klimakatastrofe må utslippene av klimagasser reduseres. Dette kan bare gjøres ved å redusere bruken av fossilt brensel, og der det brukes, må det om mulig innføres metoder som tar vare på avgassene.
For store industrianlegg vil det være mulig å ta vare på avgassene, men når det gjelder flytrafikk, sjøtransport og vegtransport vil nok problemene forbli uløste ennå en tid.
For å løse disse problemene trenger vi både forskning og politisk styring.
Industrielle metoder kan forbedres, biler og båter kan gjøres mer drivstoffgjerrige, og hastigheten på biler og båter kan senkes med redusert drivstoff-forbruk som resultat.
Til sist kan bruken av drivstoff reduseres ved å minske transportbehovet.
Tilgjengelige energiformer, fordeler og ulemper.
Norge har først og fremst store mengder energi i form av vannkraft,ca 120TWh Dette er i høyeste grad fornybar energi, men det er stor motstand mot å bygge ut nye vassdrag p.g.a. de negative effektene dette har/kan ha på miljøet i vassdragene. Merkelig nok er det få som tar til orde for å utnytte det potensialet som ligger i effektivisering av eldre anlegg.
Nytt elektromekanisk utstyr og oppgradering av tunneler/rørgater vil kunne gi ny kraft tilsvarende forbruket til 400.000 husstander.
I tillegg har vi muligheter for å bygge ut en rekke småkraftverk. Bare i Trøndelag har vi en mengde småkraftverk ,som ble nedlagt etter Aurautbyggingen. Disse kan utnyttes uten store skader på miljøet.
Vindkraft er det fullt mulig å bygge ut i stor skala, men har en del begrensninger i form av estetikk og ikke minst fugleliv. Imidlertid vil det bare kreves ca 60 kvadratkilometer for å bygge vindmøller tilsvarende 2,5% av den samlede vannkraftproduksjonen.
Solcelleteknologien er på rask fremmarsj, men det blir for dyrt å bruke dette til kraftkrevende industriproduksjon, men derimot er det en enkel måte å skaffe energi til belysning og lite kraftkrevende tiltak på områder som ligger langt fra annen elektrisitetsforsyning.
Bølgekraft er også en energiform som med tiden kan bli lønnsom, men de gode løsninger er ennå ikke funnet.
Olje- og gassforekomstene i Norge er store, men hvis de skal brukes, kreves det store investeringer i systemer for å ta vare på avgassene.Det samme gjelder fyring med kull. Jeg er redd for at det er liten vilje til å bruke kapital til gode renseprosesser og sikker deponering av klimagasser.
Tar vi i bruk biomasse og da først og fremst skog og lager energi av denne, så er dette fornybar energi, og hvis vi ikke overskrider tilveksten av ny skog, gir dette balanse i CO2-regnskapet. Det samme vil skje ved bruk av for eksempel landbruksvekster til biodiesel, men hvis dette skjer i stor skala, kan det gå ut over matvareforsyningen i mange land.
Kjernekraft med bruk av thorium kan bli et alternativ, men har som vanlige kjernekraftverk den ulempen at avfallsstoffene må lagres sikkert i lang tid
Hva er kjøp av klimakvoter?
Mange tror at kjøp av klimakvoter vil kunne berge oss til å redusere forbruket av fossilt brensel. Kjøp av klimakvoter innebærer at vi betaler for tiltak som reduserer utslipp eller virkningen av utslipp, for eksempel i Kina eller andre steder hvor det er billig å gjøre tiltak.
Hvor forpliktende slike klimakjøp vil være for de land det gjelder, er usikkert, og moralsk er det galt av industrilandene å føre problemene over til land som har et langt større behov for energi for å nærme seg en levestandard som vi allerede har.
Hva kan vi gjøre for å redusere utslippene.
Først og fremst må det settes mål for hvor mye energi vi kan tillate oss å bruke i Norge og dernest hva vi kan bruke den til.
Dernest må vi foreta en vurdering av hva slags energi vi ønsker å bruke og utvikle denne opp mot det målet vi ønsker. Naturligvis er fornybar energi det mest ønskelige. Ingen store energikrevende prosjekt må startes opp uten at energitilgangen er sikret.
Vannkraften i Norge utgjør ca 120TWh.
Nytt elektromekanisk utstyr og oppgradering av rørgater vil kunne gi ytterligere 8TW. Et praktisk eksempel har vi i Funna kraftverk i Meråker, der ombygging har ført til en energiøkning fra 56GWh til 68GWh, dvs. en økning på ca 20%.
Småkraftverkene som kan bygges uten noe særlig ulempe for miljøet, vil kunne gi et ytterligere tilskudd. Det er vanskelig å angi hvor stort potensialet er på landsbasis, men det er betydelig.
Vindkraftpotensialet er enormt, og hvis vi tar utgangspunkt i at vindkraft skal utgjøre ca 3TWh i 2010, trengs det bare et areal på 60 km2 for å fremskaffe dette.
Energieffektivisering både for husholdninger, offentlige bygg og innen industrien vil skje når vi får en reell mangel på energi. For husholdninger fins det sparepærer, tidsstyrt boligvarme mv , mens industrien må utnytte spillvarme, forbedre fremstillingsprosesser mv.
Bruk av bioenergi har et stort bruksområde som varmekilde til boligoppvarming, men sannsynligvis vil utnyttelsen av denne i fremtiden også dreie seg om å fremstille drivstoff til biler, båter og fly.
Bruken av fossil energi må reduseres hvis menneskene skal unngå de virkelig store klimakatastrofer , og vi må starte nå. Tenk over hva du fra ditt ståsted kan bidra med.
Selv om Norge er et lite land, så kan vi vise at det nytter og dra andre land med oss.
De politiske partiene i Steinkjer har inngått en tverrpolitisk avtale som er et minimumskrav til de tiltak vil ha igangsatt, og dette er et viktig skritt i riktig retning.
Per S Garnes
Førstekandidat Venstre i Steinkjer