Norge må si nei til “overvåkningsdirektivet” i EU

EUs nylig vedtatte datadirektiv åpner for omfattende overvåkning av e-post, telefoni og internettbruk. Venstres landsstyre mener at dette er en alvorlig inngripen i borgernes rett til privat kommunikasjon.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Venstres landsstyre 4.-5. mars 2006:

Irland har allerede signalisert at de bestrider traktatgrunnlaget som vedtaket er fattet på, og mener at direktivet burde ha blitt behandlet som en justis-og innenrikspolitisk sak innenfor søyle 3 av EU-traktaten, der hvert enkelt medlemsland har vetorett. Dersom Irland tar saken inn for EF-domstolen og får medhold, vil direktivet ikke være EØS-relevant og derfor ikke få gyldighet i Norge. Venstre oppfordrer derfor regjeringen til å støtte Irland i en eventuell rettssak for EF-domstolen.

Overvåkingsdirektivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.

Formålet er selvsagt å bekjempe kriminalitet. Venstre er imidlertid overbevist om at kriminelle vil finne smartere måter å kommunisere på om direktivet blir implementert. Dermed er det først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å "fryse" trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe — i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden — er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er "uskyldig inntil det motsatte er bevist".

Stoltenberg-regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet en langt mer aktiv Europapolitikk. På tross av dette løftet, har regjeringen så langt vært passive tilskuere til hele prosessen rundt dette kontroversielle direktivet. Hvis regjeringen mener alvor med å ta i bruk spillerommet som ligger i EØS, må den på banen nå og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å stoppe den planlagte overvåkingen av lovlydige borgeres bruk av telekommunikasjon.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**