Todelt forvaltning
Bestanden av kongekrabbe blir større og utvider stadig sitt leveområde. I tillegg ble samarbeidet med Russland om forvaltning av felles bestand avsluttet i 2006.
– Norge alene kan ikke forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert art. Skal vi klare å hindre videre spredning, er det nødvendig at noen tjener penger på å ta opp krabben, ellers vil det bli umulig å holde kongekrabbebestanden under kontroll, fortsetter Leif Helge Kongshaug
Derfor har Venstre i behandlingen av St. meld. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe, gått inn for Regjeringens forslag om en todelt forvaltning av kongekrabben. Det skal opprettes en kommersiell sone som avgrenses mot vest ved 26 ° Ø som i dag, med unntak av en avgrensing av vernehensyn mot indre deler av Porsangerfjorden. I tillegg opprettes det en grense øst for Smørfjorden. Utenfor denne sonen skal det gis incentiver til å drive desimeringsfiske, for å hindre videre spredning.
– Venstre mener hele Porsangerfjorden bør inngå i det kommersielle området. Dette på bakgrunn av at kongekrabben finnes i hele fjorden, og for å lette kystvaktens arbeid med å kontrollere om kongekrabben er tatt utenfor eller innenfor den kommersielle sonen, forklarer Kongshaug.
Går mot endringer i deltakerloven
Regjeringen vil endre deltakerloven, for å gi adgang til båter under 11 meter, med postadresse i Øst-Finnmark.
Venstre går inn for fri adgang for alle fartøy innenfor et kvoteregulert fiske etter kongekrabbe, og går dermed imot regjeringspartienes forslag om å endre deltakerloven.
– Prinsipielt mener jeg at rammene rundt fiskerinæringen fortsatt skal bidra til en differensiert struktur, og at lovene ikke skal bidra til at rettigheter samles på for få hender. Postadresse kan heller ikke være grunnlag for å delta i et fiske. Kongshaug påpeker også at kongekrabben ikke bare gjør skade for båter under 11 meter eller ,for mennesker bosatt langs kysten i Øst-Finnmark.
Større uttak av kongekrabbe
Regjeringspartiene sier i sine merknader lite om hvor stort uttaket av krabben skal være. Venstre mener uttaket bør settes betydelig høyere enn dagens 300 000 individer, skal vi greie å få kontroll over bestanden. Og når man vet at man på russisk side tok ut 3 millioner individer i 2006, mener Venstre at Regjeringen i samarbeid med forskningsinstitusjoner må øke uttaket av hann- og hunnkrabber betraktelig, slik at det blir attraktivt å fiske for de eksisterende og de nye båtene som får tilgang til fisket. Det bør også være egne tilleggskvoter for hunnkrabber, småkrabber og skadde krabber.
Finne den økologiske balansen
– Jeg mener det er viktig å finne balansen mellom et uttak som er økonomisk interessant, og et uttak som er økologisk riktig. Det er viktig at en får et jevnt uttak, slik at en unngår høye uttakstopper, for deretter å bli vitne til lite eller ikke noe uttak. Det må bygges opp en infrastruktur, en tillit i markedet og en kreativitet i frambud av den flotte maten som dette er, og det er viktig med forutsigbarhet, fortsetter Leig Helge Kongshaug.
Statusrapport
Det er viktig å følge forskningen nøye og ha program for å tolke utviklingen av utbredelsen av kongekrabben. Derfor mener Venstre at utviklingen av Kongekrabbebestanden må overvåkes nøye, og etter en 5-års periode må Regjeringen legge fram en statusrapport for hvordan forvaltningen av kongekrabben har påvirket bestanden.
– Har vi klart å nå de målene vi har satt oss, med å begrense spredningen og holde bestanden i sjakk i det kommersielle området, kan vi fortsette å forvalte kongekrabben slik denne stortingsmeldingen skisserer. Hvis ikke, må vi rakst sette iverk nye tiltak for å begrense kongekrabbens vandring og da må en felles forvaltning med Russland på ny forhandles fram, avslutter Kongshaug.