Olje, gass og kull er energibærere vi bruker i et voldsomt tempo og som snart er brukt opp. Kanskje allerede om 40 — 50 år ser vi slutten på olje- og gass "eventyret". En evigvarende energikilde er vind. I Europa er Norge det landet med det største potensialet for å produsere mye ren energi fra vind. Imidlertid er det bare en håndfull prosjekter som har blitt realisert sammenlignet med andre land i Europa. I Tyskland, Danmark og Spania, for å nevne noen av de største, står det tusenvis av vindmøller og produserer miljøvennlig elektrisitet. Til og med i USA, som ikke har tradisjon for å være i front på miljøvennlig utvikling, satses det stort på utvikling av vindenergi.
Norge har en lang tradisjon som energiprodusent. Vannkraft som er en ren og fornybar ressurs, samt olje og gass som er hovedkildene til CO2 utslipp og negative klimautvikling. Kombinasjonen av den store vindressursen som produserer når det blåser, og vannkraften som er lagret energi, gir Norge en unik mulighet til å bli en stabil leverandør av ren og fornybar energi.
Hvordan møter regjeringen disse utfordringene? Inga Marte Thorkildsen i Sv sier i Dagbladet 4.mars at hun ikke ønsker oljeboring i Lofoten. Dessverre er ikke Sv sitt syn her det samme som regjeringens. Når Venstre satt i regjering klarte vi å stoppe oljeaktiviteten i Lofoten. Klarer Sv det samme? Det ser ikke slik ut. Thorkildsen tar til orde for å utvikle mer miljøvennlig teknologi og beskylder industrien for å gå baklengs inn i framtida. Det er ganske provoserende å se en slik ansvarsfraskrivelse fra et regjeringsparti. La oss ta noen fakta: Norske selskaper som i dag søker konsesjon i NVE for å utvikle miljøvennlig vindkraftverk må regne med mange års venting på å få behandlet søknadene. Søknader fra 2005 har ennå ikke fått svar. Kapasiteten i NVE er sprengt og de har gjentatte ganger bedt regjeringen om større ressurser. Ingen ting skjer og i slutten av januar sa daværende direktør i NVE, Bjørn Wold, opp sin stilling i protest mot regjeringens manglende vilje til å ta signaler og bedre situasjonen i NVE. Han rettet meget sterk kritikk mot myndighetene og sa at energibedrifter har grunn til å føle seg lurt. Norsk vindkraftforening får ikke svar fra departement eller regjering om de vil gjøre noe med kapasitetsproblemene i NVE.
Regjeringen har og ansvaret for en prosess med å få til "grønne sertifikater" slik de har i Sverige. Uten å gå i detalj betyr denne ordningen langt bedre økonomiske vilkår for vindkraftbedriftene. I Norge gis det i dag en støtte på 8 øre / kWh mens det i Sverige gis 20 øre. Arbeidet har tatt lang tid, ingen kan si noe om når det er ferdig, og midlertidige løsninger er helt i det blå. Bedriftene river seg i håret i mellomtiden og de som har ventet lengst gir opp mulighetene hjemme og satser i utlandet. ENOVA som gir støtte til utvikling av blant annet vindkraftprosjekter har de siste årene fordelt stadig mindre summer til dette. I januar foreslo Venstre i stortinget en storsatsing på å utvikle havmøller. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene. Heldigvis drives det teknologiutvikling på dette i StatoilHydro på tross av at regjeringen stemmer ned slike forslag som fra Venstre.
Festtalene og de fagre ordene fra denne rødgrønne regjeringen står i grell kontrast til hva de faktisk gjør. Virkeligheten er at bedrifter sitter og venter på regjeringen og myndighetene. Mange husker kanskje også Stoltenberg i en nyttårstale hvor han deklamerte at tiden for vannkraftutbygging var over. Miljøbevegelsen jublet og ingen tenkte da at han ville satse på gasskraftverk isteden. Dagens regjering har mer gass og CO2 i seilene enn ren vind. Det er å håpe at folk ved neste stortingsvalg får inn mennesker som har kunnskap, vilje og mot nok til å gjennomføre og ikke bare prate.
Per Espen Fjeld
Styremedlem Telemark Venstre