Venstres representant i Utdanningskomiteen i Troms, Roar Sollied, synes det er flott å få tallene fra fylket på bordet. Tabellene viser at et studieår hvert 5. år gir en utgift i Troms på vel 85 mill per år; for hvert 10. år 42 mill; for hvert 20. år 21 mill. Tallene er ganske enkelt basert på årslønna fra 07 og antall lærere det vil gjelde etter valgt frekvens.
Mange vil nok straks avvise dette med at det er altfor dyrt, og Stortingsdebatten 3. april rundt Venstres dok 8-forslag om et lærerløft, ga ikke mye mer enn ord, men Venstre ser fram til meldinga om kvalitet i skolen. Det er uansett god grunn til å starte med å legge lokale planer og mål, slik Oslo har gjort, sier Sollied.
For Venstre er det viktig å presisere at vi ikke er fornøyd med å velge mellom ett år eller ingenting. Det kan være et halvt år, eller et kvart år. Det viktigste er at det synliggjøres en systematikk, der lærerne kan forvente seg noe. ordningen kan innføres gradvis, eller det kan først settes inn på skoler der rekrutteringen av lærere er vanskeligst.
Kompetansehevingen har to hensikter, mener Sollied:
1) Det gir en nødvendig faglig/pedagogisk oppdatering og inspirasjon for lærerne, som er skolens viktigste suksessfaktor for å gjøre skolen til en attraktiv kunnskapsarena for våre unge.
2) Det virker rekrutterende, og vg skole vil i større grad kunne konkurrere med høyskoler og universiteter som allerede har FOU-ordninger for lærere med tilsvarende utdanningsnivå.
3,6 mrd i Sverige
Sollied synes det er merkelig at vi med våre økonomiske ressurser, kombinert med gode ambisjoner, ikke skal klare å få til noe som ligner på “Lärarlyftet” i Sverige. Den svenske regjeringen lanserte våren 2007 « Lärarlyftet » for å sikre topp kompetanse i svensk skole og heve læreryrkets status. Lärarlyftet er en omfattende kompetansehevingsreform, som blant annet innebærer at mer enn 30 000 lærere får videreutdanning i inntil ett semester. Reformen er kostnadsberegnet til 3,6 mrd. SEK, og er et spleiselag mellom stat og kommune. Lærerne bidrar med sin del, for de får 80% bruttolønn i studietida.
Venstre ønsker en systematisk og omfattende kompetansereform som gir lærerne tid nok til å gjennomføre et reelt kompetansegivende studieopplegg. Lærerløftet vil innebære at lærere etter et visst antall år i skoleverket, kan få permisjon i inntil ett eller to semestre med full lønn for å ta relevant kompetansegivende videreutdannelse. En kan også tenke seg at lærere, for eksempel innenfor yrkesrettede fag, får muligheten til å praktisere i et yrke som er relevant for deres lærergjerning.Det kan også gjøres mer fleksibelt ved at lærerne får tilgang til deltidsstudier med lav progresjon og et visst antall lesedager innrømmet, avslutter Roar Sollied, som har lang erfaring med slike opplegg fra Forsvaret.