Venstre vil ha lærerløft i Skedsmo

Venstres Jostein Pedersen, nestleder i hovedutvalg for undervisning, kommer i kveldens utvalgsmøte til å be om en utredning av behovet og mulighetene for systematisk videreutdanning av lærerne i Skedsmoskolen. — Venstre har store ambisjoner for Skedsmoskolen, sier Pedersen, som har lagt med en fem-punkts skisse for de idéene som Venstre har for lærerløftet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Skolegard

Foto: ?

Den uttalte målsettingen for lærerløftet skal være: “Ved å styrke lærernes kompetanse skal Skedsmoskolen kunne gi et stadig bedre tilbud til alle elever.”

— Den viktigste innsatsfaktoren i skolen er læreren. Hvis vi skal løfte Skedsmoskolen, må vi løfte læreren, forklarer Pedersen.

1. Dette er lærerløftet
Lærerløftet skal være et systematisk tilbud til alle lærere i Skedsmoskolen om formell
videreutdanning.

Med formell videreutdanning menes studieopplegg som gir min. 30 studiepoeng (et semester)
og som er direkte relevante i forhold til den fagkretsen som læreren underviser i.

Lærere som gjennomfører en slik videreutdanning, skal som utgangspunkt ha permisjon fra
sin stilling og lønn i utdanningsperioden. Samtidig skal det innføres en ordning med
stipendier til lærere som heller ønsker å gjennomføre en videreutdanning ved siden av
arbeidet.

2. Oppstart og mål på lengre sikt
Skedsmo Venstre har som mål å ha oppstart av lærerløftet ved skolestart 2009. På sikt skal det være et mål at alle lærere får tilbud om videreutdanning hvert 8. år. Opptrapping må skje i henhold til prioriteringer som blir vedtatt i de årlige budsjettene.

3. Avgrensninger og prioriteringer
Undervisningssektoren skal, i samarbeid med organisasjonene i skolen, utforme et praktisk
regelverk som skaper sikkerhet for ordningen. I denne sammenhengen vil det være naturlig å
vurdere følgende spørsmål:
Skal lærerløftet først og fremst være et tilbud om videreutdanning, eller skal/kan det også
innføres en plikt for lærere til å gjennomføre videreutdanning?
Hvordan skal det foretas en hensiktsmessig avgrensning i tilbudet overfor lærere som er
nyutdannet, og overfor dem som har kort tid igjen til pensjon?
Er det mulig å finne frem til ordninger som gjør at den enkelte lærer dekker mindre
andeler av de kostnadene som videreutdanningen medfører?
Hvilke forpliktelser skal en slik videreutdanning medføre for arbeidstaker når det gjelder å
binde seg til arbeid ved den enkelte skole og/eller i Skedsmoskolen?

4. Sterk medvirkning fra skolen og lærerne
Det skal i alt videre arbeid legges til grunn at den enkelte skole skal ha stor innflytelse når det
gjelder å prioritere videreutdanning for sine lærere. Det kan legges til rette et opplegg som
f.eks. ser slik ut:
Undervisningssektoren utarbeider oversikter over relevante videreutdanningstilbud og
informerer skolene om disse.
Rektor stiller spørsmål til kollegiet om noen av lærerne ønsker videreutdanning i det
kommende skoleåret.
Rektor tar, ut fra de behov som er ved skolen, direkte initiativ til at lærere skal
gjennomføre en videreutdanning og fremmer forslag om dette, herunder drøfter
spørsmålet med den enkelte lærer i medarbeidersamtalene.
Lærere melder inn sine ønsker. Det forutsettes at man søker videreutdanning innenfor det
fagområdet der man underviser og/eller forventes å skulle undervise. Når det er
nødvendig, legges det til rette for videreutdanning innenfor et område der skolen ser at det
vil komme behov for undervisnings-kompetanse.
Skolen prioriter de søknadene som er kommet inn. Skolen gir samtidig etaten en oversikt
over hvilke behov det vil være for vikarer dersom søknadene blir innvilget.
Rådmannen vurderer søknadene og innvilger dem innenfor den budsjettrammen som
er til disposisjon. Det er viktig at etaten setter opp klare regler som sikrer en objektiv og
lik behandling av alle søknader/skoler.

5. Tilrettelegging av tilbudet
Det kan være naturlig å foreta en gruppeinndeling av lærerne som gjør det lettere å se om
videreutdanningen treffer innenfor alle deler av skolen og i forhold til ulike prioriteringer som
f.eks. behovet for mer kompetanse innenfor basisfagene og/eller bestemte fagområder i barne og ungdomsskolen. En inndeling kan f.eks. se slik ut:

Gruppe 1: Lærere som underviser på 1.- 4. trinn.
Målsetting: Det er ønskelig med spesialiserte faglærere i basisfagene i grunnskolen. Lærere
på 1. til og med 4. trinn bør ha minimum 30 studiepoeng i alle basisfag de
underviser i.
Gruppe 2: Lærere som underviser på 5.-10. trinn.
Målsetting: Det er ønskelig med spesialiserte faglærere i basisfagene i grunnskolen. Lærere
på 5. til og med 10. trinn bør ha minst 60 studiepoeng i minst to av basisfagene
som de underviser i.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**