– Demp registerhysteriet!

– Jeg har ingen tro på at nok et nytt register er løsningen på de utfordringene helse-Norge står overfor, verken når det gjelder slagpasienter eller andre pasientgrupper, sier Venstres helsepolitiske talsperson Gunvald Ludvigsen. Dette blir sagt etter at Jan Bøhler (Ap) tar til orde for et nasjonalt kvalitetsregister over slagpasienter.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Det blir stadig flere nasjonale registre i helsesektoren. Bare i løpet av de siste to årene er det blant annet opprettet det omfattende Norsk Pasientregister, eReseptprogrammet og IPLOS-registeret over alle som mottar omsorgstjenester. Det er arbeidet med større samordning og sentralisering av registrene, mens Venstres forslag om kryptering og pseudonumerisering i helseregistrene er nedstemt i Stortinget. — Sist i rekken var et forslag fra Sykehuset i Vestfold og Ullevål Universitetssykehus om et nasjonalt register over fete barn, sier Ludvigsen.

 Gunvald Ludvigsen mener at registre i helsesektoren er dyre og ineffektive.

Gunvald Ludvigsen mener at registre i helsesektoren er dyre og ineffektive.
Foto: Rune Kongsro

– Bøhler tar som forutsetning at disse registrene redder liv, men det finnes det knapt grunnlag for å hevde. Registrene er dyre og byråkratiske, de har svak effekt og i alle fall ingen behandlingseffekt, hevder Ludvigsen, som utfordrer Bøhler til å påvise det motsatte. – Jeg synes Bøhler tar lett på det når han avfeier personvernproblematikken med at hensynet til pasientgruppen må veie tyngst. Vi må slutte å fokusere på telling og måling, og heller sette ressursene inn på kvalitativ behandling og oppfølging. Et slikt register må kontinuerlig oppdateres og er svært krevende å holde ved like, mener Ludvigsen.

– Etter min mening flytter vi stadig grenser når det gjelder personvernet innen helsesektoren. Vi frykter at stadig flere opplever at de må beskytte seg mot helsevesenet. I samfunnets iver etter å kartlegge befolkningen risikerer vi at folk mister tillit til helsevesenet. Engstelse og utrygghet kan oppstå når opplysninger som er gitt i fortrolighet til helsepersonell blir videreformidlet til eit sentrale registre uten at pasienten har samtykket eller er anonymisert, sier Ludvigsen.

– At folk ikke lenger tør å være ærlige med legen sin eller mister tilliten til sine behandlere kan medføre at enhver tillit til helseforvaltningen går tapt. Venstre mener det er avgjørende at helsevesenet har tillit i befolkningen. Vi er opptatt av at ethvert menneske skal vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Offentlige myndigheter har selvsagt behov for informasjon, men dette er i ferd med å ta overhånd. Teknologien setter ingen grenser for personvernet. Det er det Stortinget og Regjeringen som må gjøre, avslutter Ludvigsen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**