Stoltenberg etterlot seg et økonomisk rot etter sin første regjering, og en borgerlig regjering måtte rydde opp.
– I 2005 kom han til dekket bord, men igjen kan det skje at en borgerlig regjering må rydde opp. Regjeringen har brukt ufattelig mye penger til mange gode formål, men den har ikke gjort landet mer robust for framtida, sier Sponheim
– I så måte har denne stortingsperioden så langt vært de forsømte mulighetenes periode. Med tidenes økonomiske spillerom og rent flertall i Stortinget, burde Regjeringen ha vist lederskap overfor de store utfordringene, og vist vei inn i kunnskaps-Norge, lavutslipps-Norge og nyskapings-Norge. På alle disse områdene har Regjeringen vært en sinke, sier Sponheim.
Stoppet modernisering
Tross enorme merinntekter opplever vi at Regjeringens hovedpoeng i nesten alle debatter — etter tre års ansvar – er å skryte av at det har bevilget mer penger til ulike formål enn det den forrige regjeringen gjorde. Noe annet ville jo nesten ha vært umulig.
– Men dette viser i et nøtteskall Regjeringens problem: Dens indre splid, manglende evne til å prioritere, ta lederskap og inspirere. I stedet har strukturkonservatismen og de indre dragkamper tatt alt handlingsrom, ferdigprutet alle budsjetter og lagt lokk på den dynamikk som kunne ha preget landet. All offentlig fornyelse er stoppet opp og verdens dyreste land er blitt enda dyrere å drive. Det er ikke bra når vi nå går inn i en lavkonjunktur og kanskje krise også her, sier Sponheim.
Kunnskaps-Norge
Næringslivet trenger da signaler om at de bør investere i Norge, ikke sosialistisk symbolpolitikk som forteller at privat norsk eierskap nærmest er uønsket.
– Ikke minst trenger vi et stortingsflertall og en regjering som kan vise veien til kunnskaps-Norge, lavutslipps-Norge og et nyskapings-Norge, og som har mot til reform for å kunne oppnå mer, sier Lars Sponheim.