2500 russ har i løpet av de ti siste årene utrettelig og med klar og tydelig røst sagt nei til Rasisme og Nynazisme.
Dagens russekull var bare 8 år gamle da vi hadde vår første markering. Anti-rasistisk arbeid har gått som en rød tråd gjennom hele oppveksten.
Det er en kamp som koster! I fjor ble russens klare røst møtt av Norgespatriotene, og Caroline Bakken Lund ble ansiktet og russen de brukte.
Men en samlet russ slo tilbake og sto skulder ved skulder når det gjaldt. Dette må også være malen for framtidige hendelser.
Natten mellom 9. og 10 november 1938 ble jøder i Tyskland angrepet og 20.000 deportert til konsentrasjonsleire. Hendelsen har etterpå blitt kalt Krystallnatten.
Kvelden 9. november 1998 marsjerte en gruppe nynazister i Mysen sentrum for å ” feire” Krystallnatten.
Torsdag 12. november samme år har Indre Smaalenene avis følgende forside:
“Norske Nynazister marsjerte i Mysen på Krystallnatten”.
Dette provoserte meg voldsomt og jeg tok til motmæle .
Vi sa aldri mer “Krystallnatt” etter 2. verdenskrig og vi mente det !
Selv i dag, 10 år etterpå, er de for meg fortsatt feige og ynkelige .
De som står for noe tar ikke på seg Finlandshette og sniker seg rundt i Askim og Mysen etter mørkets frembrudd. Man tar debatten i det offentlige rom – ansikt til ansikt.
Rasistiske holdninger må bekjempes med demokratiske virkemidler som argumentasjon, informasjon, mot og kunnskap!
Eller for å sitere Elie Wiesel
“Motpolen til kjærlighet er ikke hat, men likgyldighet”.
Fra 1999 og fram til i dag har Indre Østfold, med Russen i fra Mysen og Askim i spissen, årlig frontet for å vise at dette er en anitrasistisk sone og at vi ikke liker nynazister.
Holdninger må bekjempes om og om igjen derfor er vi innbyggerne i Indre Østfold så utrolig privilegerte fordi vi har Russ som år etter år markerer hvor grensene går.
Når vi nå markerer 10 år for “Aldri mer krystallnatt”, har Amerika valgt sin første svarte president. Er vi klare for en ordfører med minoritetsbakgrunn?
Det vi alle kan gjøre er å stille opp for å vise at deres holdningskamp også er vår kamp – Takk for at dere er her i dag og i mange år framover!
Jeg gleder meg til 20års jubileet!
Hvite snøkorn over hvitt gress
Håvard S Haukaas, 10c Polentur oppgave Sidemål: Bokmål
Mor og datter går hånd i hånd. De har begge svart hår, som natten. Er de onde?
Datteren smiler blidt til sin mor. Hva skal vi? Undrer hun.
Moren gransker datteren sin med mørke triste øyne. Ser på det fine unge ansiktet. Undringen i det.
Det hvite i øynene står i kontrast til det mørke. Svart. Hvitt. Hvem tenker sånn?
Jeg er sliten, sier datteren. Det er ikke lenge igjen nå, kjære, så får vi hvile.
De høye skorsteinene ruver. Svart røyk velter ut mot den klare, blå himmelen. Sender hvite snøkorn ned over det grønne gresset.
Hvorfor snør det nå, mamma? Datteren ser forundret opp mot himmelen. Skal jeg si det? -undrer moren.
Mor og datter går hånd i hånd. Vissheten er et mørkt lokk over øynene til den eldste. Hun skjønner det, skjønner det på vaktene som går ved siden av. De stirrer foraktelig på dem, med sine klare blå øyne. Er de bedre?
Mor og datter går hånd i hånd. Inn i en bygning. Av med klærne. Inn i dusjene!