Etter Haag-konvensjonen (om beskyttelse av barn og internasjonalt samarbeid ved adopsjon) skal mottakerlandet utarbeide en sosialrapport om søkerne. Rapporten skal blant annet gi opplysninger om søkernes identitet, egnethet til å adoptere, bakgrunn, familie- og helsemessige forhold, deres sosiale miljø og grunnene for ønsket om å adoptere. Konvensjonens krav og adopsjonsloven i Norge ligger til grunn for kommunens utredning. Rapporten danner ikke bare grunnlaget for norske adopsjonsmyndigheter. Den skal også oversettes i sin helhet og benyttes av opprinnelseslandets myndigheter ved tildeling av adoptivforeldre til det enkelte barn. Det er hevdet at våre krav for godkjenning av adoptivhjem er strenge. Jeg vil minne om at statistikken likevel viser at de aller fleste får sin søknad innvilget (over 90 %).
Selv om kommunene har en lovpålagt plikt til å utrede adoptivsøkere, kan de ikke instrueres i behandlingen av den enkelte sak og hvor lang tid som kan brukes. Kommunene må likevel følge alminnelige saksbehandlingsregler i forvaltningsloven, men de må også foreta vanskelige prioriteringer i forhold til andre saker. Ventetiden både før og etter godkjenning oppleves som lang og uforutsigbar, og prosessen som byråkratisk.
Det er tre offentlig godkjente adopsjonsformidlere i Norge, og sammen tar de tre foreningene til orde for en fordeling av behandlingstiden for adoptivsøkere der kommunene maksimalt bruker 6 mnd og Bufetat (staten) maksimalt bruker 3 mnd – det vil med andre ord bli som et normalt "svangerskap" for adoptivsøkere.
I Eidsberg kommune er det 3-4 adopsjonssøknader i året med en behandlingstid på 1 år.
På bakgrunn av dette ønsker jeg å stille følgende spørsmål til ordføreren
Kan Ordføreren ta initiativ til at behandlingstiden for adoptivsøknadene blir forutsigbare og standardiseres for å skape likeverdig behandling for alle i Eidsberg kommune?
Gjermund Stenrud
Eidsberg Venstre