Selv om enkelte kunder kan oppnå en viss besparelse i de årlige strømregningene sine ved å skifte leverandør, oppnås minimal effekt i forhold til arbeidet som kunden må legge ned for å oppnå besparelsen. Det kreves også at kunden er prisbevisst og skifter ofte. Det finnes ingen mulighet for en enkel kunde eller gruppe til å påvirke markedet slik at prisforskjellene er sterkt synlige blant leverandørene og dermed skape et reelt valg. Med andre ord kunden er en strømslave!
Både før og siden strømmarkedet ble privatisert har muligheten for små aktører til å få en kraftkonsesjon vært liten. Selv de som ønsker å bygge minikraftverk er møtt med store utfordringer i form av finansiering, byråkrati og motstand fra aktører som ofte også enten har en konsesjon, tildeler konsesjon eller kan hindre et vedtak om tildeling, nemlig stat og kommuner.
I Norge i dag må de som produserer og leverer strøm ha en konsesjon fra staten, det vil si at vi får bare store aktører. De som har konsesjon, private eller kommunale selskaper, får inntekt fra levering av strøm og leie av leveringsnettet. Staten tar sin del av kaken i form av el-avgift, moms og skatt. Alle tjener på dette nåværende systemet bortsett fra vanlig borgere. Husholdninger og små bedrifter må bare finne seg i at de ikke kan nå opp i konkurranse med de store aktørene.
Micro-generation (Mikro-produksjon)
Med micro-generation menes produksjon av null eller lav CO² varme og strøm av individer (husholdninger), småbedrifter og kommuner i eller i nærheten av bruksstedet. Dette inkluderer fornybar varme produsert ved varmepumper, solceller, varmtvanns-systemer og pellets-ovner. Det inkluderer også "on-site" produksjon av strøm fra solcelle (photovoltaic PV) paneler, mikro-vindturbiner, mikro-hydro systemer m.fl.
Micro-generation vil gjøre vanlig borgere til medansvarlig produsenter av løsninger til klimaendringer heller en passiv brukere av energi og motarbeide "Hva kan jeg gjøre?" apatien som undergraver så mange offentlig opplysningskampanjer.
Micro-generation kan levere flere sentrale objektiver i en offentlig energipolitikk:
Redusere drivhusgassutslipp
Sikre pålitelig energiforsyning
Opprettholde et konkurransedyktig energimarked i Norge
Sørge for at hvert hjem får tilstrekkelig og rimelig priset strøm til lys og oppvarming
Andre lands erfaring
Tyskland innførte rett for vanlig borgere å bli koblet på nettet som mikro-produsent og få betalt for overskuddsproduksjon, faktisk får hjem som produsere overskudd til nettet et høyere beløp enn markedsprisen for å stimulere til flere som innfører micro-generation i sitt hjem. USA innførte for noen år siden en lov som pålegger alle delstater å legge til rette for mulighet til å koble seg på nettet mot mye motstand. Storbritannia vedtok for 2 år siden liknende lover og EU jobber med en ny energipolitikk i lys av nåværende finanskrise og stadig avhengighet av energi fra Russland.
System motstand
Motstand til micro-generation må ikke undervurderes. Hovedkildene til denne motstanden ligger i energimarkedet hvor nåværende fordeler forhindrer strømprodusentene og netteiere fra å omfavne micro-generation. Det finnes også motstand i tankegangen blant politikere som er vant til store, sentraliserte kraftprosjekter, og en forbrukervernspolitikk som prioriterer lavenergipriser.
En ny energistrategi for Norge
Integrering av micro-generation i nye byggeprosjekter med setting av mål i plan og innkjøp spesielt for nye skoler, sykehus og andre offentlig bygninger. Stadig heving av CO² utslippsstandard for nye bygninger skal være et klart signal til å drive investering i teknologisk utvikling og innovasjon
Oppmuntre lokale myndigheter til å planlegge for et kommunale nettleverings nettverk som leverer lokalprodusert strøm og varme til nye og eksisterende byggeprosjekter og dermed unngår kostnad og ineffektivitet som forbindes med nasjonal eller regional nettbruk
Innfører insentiver for energiprodusentene og leverandørene til å utvikle energi servicekontrakter som gjør det mulig for husholdninger til å ettermontere eller "retrofit" micro-generation utsyr. Dette vil gjøre åpne for tilbakebetaling av kostnader gjennom strømregningen over en lengre periode, oppveid mot avgifter som belønner eksportert strøm
En ny finanspolitikk som gjør det mulig for huseiere å se micro-generation og energirasjonalisering som en investering i eiendommens verdi. Avgiftsrabatt for et lavt CO² hjem burde innføres samtidig som at alle nye boliger får et energistempel
Utvikle enklest mulig prosedyrer for husholdninger og småbedrifter å søke etter tilskudd og nett-tilkobling. Publikums interesse i hjemmeproduksjon av energi kan være ekstremt svekket av overdrevet byråkrati.
Micro-generation tilbyr en spennende mulighet til å involvere vanlig borgere i å takle klimaendring og gir husholdninger og småbedrifter et belønningssystem for å bruke energi mer effektiv. Regjeringen må omfavne denne muligheten og plassere micro-generation i hjertet av klimaendringspolitikken.
Lovendringer og investering
Det kreves omfattende endring i lovverket, ikke minst på følgende områder:
Miljø
Skatt og avgifter
Konsesjon — Husholdninger, småbedrift, kommuner osv.
Rett til å koble seg på nett og få betalt for overskuddsproduksjon
Minst mulig byråkrati
Plan- og bygningsloven
Energiloven
Lokal demokratiet og selvråderett
Politikere lokalt og på Stortinget må være bedre rustet til å møte de nye politiske utfordringer. Et større fokus på sentrumspolitikk og samarbeid på tvers er nødvendig.
Det kreves mer og omfattende investering. Et spleiselag mellom staten, privatfinans og enkelt borgere. Alle må kunne se sitt ansvar, bidrag og gevinst. Det kreves omfattende investering i infrastruktur, strøm- og ledningsnettet, den eldre bygningsmassen og opplysningsarbeidet.
Venstre som Miljøparti
Jeg mener at Venstre må grip sjansen til å bryte monopolet og bruke neste stortingsvalg til å markere en frisk og tydelig miljø- og energipolitikk som for første gang gir vanlige borgere rett til å bruke sin makt innenfor dette feltet. Dette vil berøre alle de fire hovedsatsingsområdene partiet har vedtatt eller kommer til å vedta i valgprogrammet til stortingsvalget i 2009.
Småbedrifter – En ny satsing på micro-generation vil kunne gi mange nye arbeidsplasser i fremtiden i et foregangsland for nye teknologisk- utvikling og entreprenørskap.
Miljø — Micro-generation skal gi vanlig borgere ansvar for sin egne fremtid og sjansen til å være sentrale aktører i miljøkampen om klimaendring.
Sosialt ansvar — Alle skal få mulighet til å bidra, men samtidig nytte av fordelene de produserer selv.
Skole — Fremtidens borgere skal lever i en helt annen verden enn oss. Vi kan ikke lenger satser på at olje kommer til å være hovedbjelke i inntekt til landet. Det er viktig at skolen gjøres bevisst og robust til å møte utfordringen. Det å gjøre norske skoler og elevene forberedt, ansvarlig og delaktig i en utdannings- og kunnskapsutvikling som skal skape fremtidens entreprenører, fagfolk og teknologier og bidra til å lose Norges og klodens problemer er noe vi kan arve videre med stolthet, men vi må begynne nå.
Graham John Cordwell Brendebakke 15. November 2008