Hvis ingen går i fella

Rolf Johansen er bekymret i BT 13. januar og skriver at heroinassistert behandling kan bli en felle for unge heroinavhengige. Han trekker også frem en rekke viktige tiltak som jeg er helt enig i. For eksempel bedre kunnskap om rusbehandling blant allmennleger og egne avdelinger for pasienter med rusavhengighet og psykiatri.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Det er ikke uten grunn at jeg har brukt det siste året til å forske på organiseringen av rusbehandling — det er jo bla fordi jeg ønsker å bidra til strukturtiltak som kan gi et bedre tilbud. Og ikke minst fordi så mange av ruspasientene jeg har møtt i psykiatrien har falt mellom stolene i behandlingsapparatet. Noen av dem har vært så heldig å ha Rolf Johansen som spesialkurator, de har dermed fått hjelp til å navigere i det til dels uoversiktlige helsevesenet. Men alt for mange får ikke den hjelpen de har krav på verken innen psykiatrien eller innen spesialisthelsetjenesten for rusbehandling. De tunge blandingsmisbrukerne sliter kanskje med både angst, depresjon, psykotiske symptomer, alvorlige kroppslige sykdommer, abstinens og et rus-sug som kommer igjen og igjen til tross for gjentatte vellykkede avrusningsopphold. Dette er et komplekst område med altfor lite ressurser, det tror jeg vi er enige om.

Men når Rolf Johansen frykter for at utdeling av heroin kan gjøre det vanskeligere å bosette disse pasientene, skaffe arbeid, beholde helsen etc — da tror jeg han tar grundig feil. Erfaringene fra Zürich viser tvert i mot at i tillegg til redusert kriminalitet — så er det mer stabil livssituasjon som er hovedgevinsten ved opioidsubstitusjon. Over halvparten av pasientene kom seg i jobb. Og de aller fleste fikk et mer stabilt liv der fast bolig, bedre helse og gjenopptagelse av kontakt med familie og venner var viktige ingredienser. Det sier seg selv at dette er vanskelig å få til når det meste av dagen går med til jakten på penger til neste skudd.

Jeg skjønner heller ikke hva Johansen mener med at vi ikke har sammenlikningstall som kan indikere at overdosedødsfallene i Norge vil gå ved heroinutdeling. For meg er i alle fall 50 prosent reduksjon av narkotikarelaterte dødsfall i Zürich og 40 prosent i Hamburg mer enn nok til å si at et norsk prøveprosjekt er på sin plass. Og Bergen er egnet som arena for et slikt prosjekt — som selvfølgelig må evalueres grundig underveis.

Dessverre går alt for mange unge mennesker i "rusfella", men mitt håp er at vi som prøver å hjelpe ikke går i den fellen at vi fortsetter å pøse på med ruspolitikk som ikke virker. Det trengs nå en massiv satsing på kommunale lavterskeltiltak, med bla flere spesialkuratorer og ruskonsulenter som Rolf Johansen. Det trengs strukturtiltak som sikrer samtidig behandling av rus og psykiatri innen spesialisthelsetjenesten. Det trengs økt kapasitet og kortere ventetider innen rusbehandling. Og det trengs nye tanker for de vi ikke klarer å hjelpe på andre måter!

Les om Venstrekvinnelagets åpne møte om problematikken.

Gunn-Vivian Eide
Fylkesstyremedlem Hordaland Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**