Krisepakken: – Treffer ikke der smerten er størst

Venstres leder Lars Sponheim er redd for at Regjeringens krisepakke ikke treffer nok der smerten er størst — hos konkurranseutsatt industri og næringsliv. – Regjeringens krisepakke er i all hovedsak rettet mot bygg- og anleggssektoren som opererer i et skjermet innenlandsk marked, mens for den delen av norsk næringsliv som er eksportrettet og har markedene sine utenfor Norge er det lite å glede seg over. Det er denne delen av norsk næringsliv som er hardest rammet av krisen, og det er de som i minst grad blir tilgodesett i Regjeringens tiltakspakke, sier han.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

 Lars Sponheim mener at krisepakken ikke hjelper eksportrettede bedrifter som trenger det mest.

Lars Sponheim mener at krisepakken ikke hjelper eksportrettede bedrifter som trenger det mest.
Foto: Rune Kongsro

Feil skattekreditt-forslag
– Også regjeringens skattekreditt-forslag er tilpasset de bedriftene som er små og som har sine inntekter fra et innenlandsk marked. Med et maksimalt skattefradrag på 1,4 mill. kroner pr. bedrift sier det seg selv at dette ikke har noen spesielt målrettet effekt for mellomstore bedrifter som lever av markeder utenfor Norges grenser, sier Sponheim.

Venstre har særlig vært opptatt av målrettede tiltak for de bedriftene som går fra store overskudd i 2008 til bråstopp, ordretørke og underskudd i 2009. — For disse bedriftene er det absolutt ingen tiltak som de på kort sikt kan nyttegjøre seg av i Regjeringens forslag til krisepakke.

Vil ha konjunkturfond
– Venstres forslag om et "Bedriftenes konjunkturfond" ville i denne situasjonen vært et viktigere og mer målrettet bidrag når likviditet og soliditet blir dårligere, sier Venstres leder Lars Sponheim. Venstre er også skuffet over at Regjeringen ikke benytter seg av andre svært målrettede tiltak på skattesiden. Venstre vil legge stor vekt på tiltak som kan fremme teknologiutvikling og innovasjon. Vi vil bruke både skattesystemet og direkte tilskudd for å øke kompetansen internt i bedriftene og stimulere bedriftene til å investere i nye maskiner og mer miljøvennlige løsninger.

 Heller ikke denne gangen er satsingen på fornybar energi innfridd.

Heller ikke denne gangen er satsingen på fornybar energi innfridd.
Foto: Ellen Kvalsund

Ingen fortgang i utbygging av fornybar energi
Venstre er glad for at Regjeringen har fulgt opp en rekke av de innspillene som Venstre, Høyre og KrF har spilt inn når det gjelder forskning, høyere utdanning og innenfor miljøområdet.

— Det er mange gode tiltak innenfor miljø-området Venstre kjenner igjen, og kan støtte, men den store utfordringen om å få fortgang i utbyggingen av fornybar energi er heller ikke denne gangen løst. Det er svært beklagelig, sier Sponheim.

Budsjett-revidering
På mange områder bærer også Regjeringens forslag til krisepakke preg av å være rene budsjett-revideringer som for eksempel økte tilskudd til CO2-håndtering på Mongstad med nesten 1 mrd kroner. Dette vil ikke ha noen som helst betydning for finanskrisen, og ville vært en sak Stortinget uansett måtte håndtert.

 Pengene kommunene nå får, må ikke bindes opp i lønnsoppgjøret, mener Sponheim.

Pengene kommunene nå får, må ikke bindes opp i lønnsoppgjøret, mener Sponheim.
Foto: Luth

Bankpakke og lønnsoppgjør vel så viktig
Venstres leder peker videre på at den nye "bankpakken" som skal legges fram 9. februar, og vårens lønnsoppgjør kommer til å være vel så viktige elementer for å løse krisen som dagens pakke.

— En viktig utfordring er å unngå at de ekstra milliarder som kommunene nå tilføres, ikke bindes opp i varige økte driftskostnader eller et for ekspansivt lønnsoppgjør, men faktisk brukes til kortsiktig stimulans for å øke etterspørselen. Regjeringen har en avgjørende viktig jobb for å få til et ansvarlig lønnsoppgjør — ikke minst i offentlig sektor — denne våren, sier Lars Sponheim.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**