Bergen – byen med de mange bygdene og de små valgkretser

Frem til sammenslåingen av Bergen med de tidligere kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane i 1972, var Bergen en tett utbygget bykommune med korte avstander fra sentrum til grensen mot naboene sine, et oversiktlig bysamfunn omkranset av de så berømte syv fjell, skriver Hans-Carl Tveit i Byavisen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Hans-Carl Tveit

Det tok ikke lang tid å reise fra bykjernen til grensene mot nabokommunene den gangen. Byen vår var imidlertid i ferd med å stagnere og noe måtte gjøres. Først kjøpte Bergen Kommune Fyllingsdalen fra Fana midt på 50-tallet og fikk på den måten skaffet nytt byggeland til en helt ny bydel på “baksiden” av fjellene. Men det viste seg etter hvert ikke å være nok. Bergen trengte stadig mer byggeland til en voksende befolkning. Dersom byen vår fortsatt skulle utvikle seg og befeste sin posisjon som Vestlandets Hovedstad, måtte noe gjøres. Samtidig vokste også Trondheim raskt og var i ferd med å forbigå Bergen i folketall. Det måtte bare ikke skje.
Det er fra den tiden tidligere Ordfører Harry Hanses oppfordring til Bergenserne om “Legg dokker sammen og gjør nokke” stammer fra. I løpet av sommeren året før kommunesammenslutningen passerte nemlig Trondheim Bergen i folketall, om en for bare en kort periode, men det var forsmedelig nok. Heldigvis hadde Stortinget fattet vedtak om en rekke kommune sammenslåinger, så 1. januar 1972 inntok Bergen igjen sin plass som landets nest største by med den hittil siste Venstreordføreren Ole Myrvoll.

Hva har så dette med små bygder og små valgkretser å gjøre?

Bryggen i Bergen

I det første Bystyret i den nye storkommunen hadde innbyggerne i de tidligere nabokommunene vært flinke til å benytte seg av mulighetene til å rette på valglistene for å sikre seg mot at ikke “Bergenserne” skulle få overtaket i bystyret og bystyremedlemmene voktet på hverandre de første årene slik at ikke noen områder i kommunen ble begunstiget til fordel for andre. Bergen endret på mange måter karakter over natten i 1972. Fra en homogen by til en by med mange grender og bygdelag og en by med brede gater og med smale kjerreveier og ikke minst en by med store skoler i de sentrumsnære områdene og en rekke små grendeskoler i ytterkanten. Det var ikke bare de første årene etter kommunesammenslutningen at de voktet på hverandre selv om killelinjene efter hvert gradvis ble visket ut. For på to områder har det hele tiden vært utkjempet mange slag mellom sentrum og periferi i Bergen. Det har dreiet seg om plassering av valglokaler og om fremtiden til de små skolene i ytterkanten av kommunen. Det faktum at Bergen fremdeles, 36 år etter kommunesammenslåingen, fortsatt har en rekke velfungerende små bygdesamfunn med egen skole og valgkrets kan vi takke de som bor i disse områdene for og ikke Bystyret. År for år har de store partiene klart å kjempe igjennom nedlegging av de små skolekretsene. Sist ute var Byrådspartiene nå før jul når de med et pennestrøk valgte å legge ned Samdal skole. Men det stoppet ikke der, for på forrige møte i Valgstyret fikk vi en ny kamp, sentrum mot periferi. Denne gangen var det ikke en grendaskole det sto om. men et forslag om å legge ned valgkretsene som er knyttet til 3 av disse skolene. På dette møtet valgte nemlig Høyre, FrP og Krf å stemme i mot mitt og Venstres forslag om å beholde valgkretsene ved Trengereid skule, Riple skule og Nordvik skole.

Det som skjer nå er ikke bare en rasering av infrastrukturen i ytterområdene i Bergen. Det er også et alvorlig demokratiproblem. I de siste året har skoler i flere “bygdesamfunn” i Arna og Fana blitt lagt ned mot Venstres stemmer. Den stadige nedleggelsen av tjenestetilbud i Bergen medføre en sentralisering av bosettingsmønsteret i kommunen. Bergen blir også en fattigere by uten liv i byens bygder. Vi burde heller se på tiltak for å få opp igjen folketallet disse områdene i stedet for å stadig fjerne folks muligheter for å bo i bygdene våre.

Det som skjer nå er heller ikke bra med tanke på valgdeltakelsen. Det er et demokratisk problem. Mange velgere vil få lang vei til valglokalet, og jeg frykter at særlig eldre mennesker med redusert mobilitet vil bli sittende hjemme på valgdagen. Det blir en dyr pris å betale for å spare kr. 120.000,-. Men husk at du kan bare glemme å stemme ved høstens Stortingsvalg på skolen i Nordvik, på Riple og på Trengereid. Det har Byrådspartiene; Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre bestemt. God kjøretur dersom du har bil og godt valg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**