Justert markalov har gitt forbedringer

– Når regjeringspartiene på vesentlige punkter endrer regjeringens forslag til lov for Oslomarka, innebærer det at også de erkjenner at lovforslaget som ble forelagt Stortinget ikke var godt nok, uttaler Venstres Gunnar Kvassheim, som er leder for Stortingets energi- og miljøkomité.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


I dag behandles innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om markaloven i Stortinget. Her blir det gjort endringer i forhold til regjeringens opprinnelige forslag. Endringene innebærer at idretten blir en del av lovens formål og at det generelle bygge- og anleggsforbudet ikke skal omfatte landbruket.

– Dette er viktige skritt i riktig retning og i samsvar med Venstres anbefalinger, men det er fortsatt flere områder hvor regjeringspartiene burde justert kursen, legger Kvassheim til.

 Venstre ønsker en lov om Oslomarka, men innstillingen til ny lov er for byråkratisk og verneområdene i marka kan bli svekket, mener Gunnar Kassheim.

Venstre ønsker en lov om Oslomarka, men innstillingen til ny lov er for byråkratisk og verneområdene i marka kan bli svekket, mener Gunnar Kassheim.
Foto: Ivar Ruud Eide

– Venstre mener det er viktig med en egen lov for å sikre at markas kvaliteter bevares for fremtiden og for markas brukere, men innstilingen til ny lov er for byråkratisk og vernet i allerede vernede områder kan bli svekket, legger han til.

– En del av kritikken mot regjeringens forslag til markalov, har gått ut på at loven har vært for uklar og at regjeringen ikke har tatt høyde for markas store spennvidde av kvaliteter. Dette gjelder også innenfor naturvernet. Venstre mener markaloven kan svekke vernet i de områdene i marka som allerede er vernet etter naturvernloven. Derfor foreslår Venstre å gi naturvernloven og dens forskrifter forrang foran markaloven. Det er skuffende at regjeringspartiene ikke ville bli med på dette, uttaler Kvassheim.

– Venstre har også foreslått forenklinger som vil gjøre det letter for markas innbyggere og brukere å søke om å gjennomføre tiltak. Slik regjeringspartiene har lagt opp loven, må det søkes om å få lov til å søke om å gjennomføre tiltak. Det er unødig byråkratiserende, og bør kuttes ut, påpeker Kvassheim.

– Nå skal loven behandles i Stortinget og jeg håper fremdeles regjeringspartiene ser behov for ytterligere justeringer, avslutter Kvassheim.

Se innstillingen og saksopplysninger her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**