I likhet med sjøfuglene utenfor Bjørnøya, som dør i oljesøl fra et havarert skip, er SV i ferd med å kvele seg selv i oljesøl. Nærmere bestemt skitten oljesand også kalt tjæresand. Statoil er tungt inne i utvinning av olje fra oljesand i Canada. Helt kort forklaring på hva oljesand er. Dette er olje grunt under bakken blandet med leire og sand, derav navnet oljesand. Det er to måter å utvinne denne oljen på. Den ene er å grave vekk hele overflaten over enorme arealer for å komme til de oljeholdige lagene lenger nede. En slik fremgangsmåte skaper gigantisk sår i landskapet og store forurensede områder i det som i dag er mye urørt natur langt mot nord. Barskoger, tundra, våtmark og myrområder. Den andre metoden er å presse vanndamp ned i grunnen under oljen for å smelte den voksaktige oljen i sanden og presse denne oppover. Denne utvinningsmetoden krever store energimengder og fører til utslipp av klimagasser i en størrelsesorden ingen annen oljeutvinning kan sammenlignes med. Hele 6 — 10 ganger større klimagassutslipp per utvunnet oljeenhet sammenlignet med det vi gjør i Nordsjøen!
Med de klimautfordringene vi står overfor må utnytting av fossilt brensel gradvis fases ut. For et selskap som Statoil, med sin kompetanse og sine finansielle muskler til å utvikle og ta i bruk ny energiproduksjon, er det forstemmende å se at forretningsområdene isteden er stadig skitnere oljeutvinning. Dette har miljøvernminister Solheim til de grader også påpekt på SVs landsmøte. Der sa Solheim at han har vært kritisk til oljesand-prosjektet hele tiden og at “vi må vise selskapet hvilken retning det må gå for å oppfylle samfunnskontrakten”. Solheim var i sin tale til landsmøte tydelig på at miljøkrisen er langt verre enn folk tror og at “SV må fremstå som en garantist” for å få bukt med miljøkrisen. Dette var tilsynelatende sterke og riktige holdninger som ga et visst håp om en ny retning. Men den samme Solheim er nå like tydelig på at den norske stat ikke vil bruke sin store aksjemajoritet på Statoils generalforsamling til å påvirke selskapet på noen som helst måte. Større fallhøyde og større mageplask i norsk miljøpolitikk skal vi vel lete lenge etter. Holdningsløst, pysete og fullstendig uten vilje til å bruke politikk aktivt der det virkelig trengs for å få til reelle grep opp mot klimaproblematikken. Hvordan skal regjeringen og Solheim med troverdighet gjøre klimatilpasninger når de ikke vil gjøre noe i de verste prosjektene hvor de og sitter med alle kortene og kan styre det som de vil? Her kan faktisk regjeringen bestemme for seg selv helt uavhengig av internasjonale klimaforhandlinger etc. Når en også kan legge til at denne regjeringen ikke vil sette en stopp for oljeboring i Lofoten (den forrige regjeringen gjorde det etter krav fra V), og at den nye ordlyden fra regjeringen om forvaltningen av arktiske områder, som dessverre blir isfrie på grunn av klimaendringer, nå legger mer åpent for oljevirksomhet også her. Ja da blir denne regjeringens troverdighet på vår viktigste miljøsak lik null. SV er ingen garantist for å få bukt med miljøutfordringene slik Solheim sa. Snarere tvert imot er de et hjelpeløst miljøalibi i en regjering med stø kurs mot mer oljeutvinning og mer skitten oljeutvinning. Norge har ambisjoner om å tale tydelig i de internasjonale klimaforhandlingene i København til høsten. Vi blir vel der mer kjent for å tale med to tunger slik vår egen miljøvernminister nå gjør i denne saken.
Per Espen Fjeld
Styremedlem Telemark Venstre