Universitet og høgskoler

Venstre har som ambisjon at flere høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer i Norge skal være representert blant de fremste i Europa innen 2020, både som forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Venstres stortingsvalgsprogram 2009 - 2013

Venstre valgprogram 2009-2013.
Teksten er hentet fra Venstres stortingsvalgprogram (pdf).

Venstre mener at offentlig forskningsinnsats i størst mulig grad skal skje gjennom frie bevilgninger, og ikke gjennom sentralstyrte programmer eller øremerkede tilskudd til bestemte formål. Den frie forskningen er de høyere utdanningsinstitusjonenes fremste konkurransefortrinn i rekrutteringen av de beste hodene. For å være relevante internasjonalt må forskere våge å gå i nye, uprøvde retninger, og bruke tiden på forskning, veiledning og undervisning framfor søknadsskjemaer og administrasjon. Dette kan kun sikres gjennom en økning i basisbevilgningen. Samtidig må den resultatbaserte komponenten for forskning åpnes opp, slik at institusjonene faktisk blir økonomisk belønnet for å øke forskningsinnsatsen.

Venstre mener privat høyere utdanning bør ha gode nok rammevilkår til at de blir reelle alternativer både for studenter og forskere.

Derfor vil Venstre:
– Styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.
– Utarbeide en forpliktende opptrappingsplan og en bedre rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, som blant annet inkluderer et "hjemkomststipend" på postdoktornivå.
– Øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr og til vedlikehold av utdannings- og forskningsinstitusjonenes bygningsmasse.
– Opprettholde 50/50-prinsippet for fordeling av tid mellom forskning i forhold til undervisning og veiledning for vitenskapelig ansatte.
– Videreutvikle Sentre for fremragende forskning.
– Ha en gjennomgang av Norges forskningsråd og sikre at støtten til frittstående prosjekter økes.
– Styrke samarbeidsprosjekter mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene ved å belønne dette i finansieringssystemet.
– At den enkelte utdanningsinstitusjon kan velge den styringsform som den anser som best egnet.
– Utvide gaveforsterkningsordningen slik flere private bidrar til finansieringen av forskning.
– Forenkle skjemaveldet ved å innføre standardskjema som kan være mest mulig felles for ulike søknadsprosesser.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**