Er 6-timers dagen en kamp verd?

Jeg ser av avisene at Fagforbundets leder Jan Davidsen uttaler at 6 timers lang arbeidsdag blir et prioritert krav fra LO de neste årene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Gustav søvde

Sett fra et rent fagforeningsperspektiv kan jeg kanskje skjønne at han går inn for dette. Men er det virkelig det vi som samfunn bør prioritere å bruke ressursene på? Sett fra en kommunepolitikers ståsted er det i hvert fall bekymringsfullt fordi det vil føre til betydelig økning i kommunens budsjetter. Jeg vil tro at kanskje 80 % av de kommuneansatte jobber innenfor pleie- og omsorg, helse og skole og barnehage.

Det er mulig man med 6-timersdagen ville jobbe mer effektivt de 6 timene, men på et sykehjem må turnusen fylles og på en skole må elevenes timeantall fylles. Det må således mange flere ansatte til, og dermed betydelige økte kostnader for kommunene. Hvor vil Kommuneforbundet foreslå å ta dette fra? For jeg går ut fra at det er ment å opprettholde samme lønnsnivået som for nåværende arbeidstid. Vil man godta økte skatter? Bruke mer av Pensjonsfondet (Oljefondet)?

Jeg har ingen tro på forslaget. Jeg synes for min del at det er begrenset hva jeg rekker på de 7,5 timene (37,5 i uka) som er arbeidsdagen i dag (i hvert fall i staten).

Jeg kan nok se at noen ville stå lenger i jobb og at det kan være en positiv effekt, for hittil har jo bare reell pensjonsalder sunket og sunket. En annen positiv effekt er selvfølgelig at flere vil få en jobb enten det er arbeidsledige innenlands eller flere folk fra andre land hvor arbeidsledigheten er større. Så sett i et perspektiv av at vi skal fordele arbeidet på flere kan forslaget være positivt. Men da tror jeg også det måtte henge sammen med en viss lønnsreduksjon.

Å fortsette med samme lønnsnivået, samt årlige tillegg + fylle opp tidsgapet med nye folk, på samme lønnsnivå, tror jeg ikke det er vilje til å prioritere i forhold til økning i skattenivå etc. En så høy økning i offentlige utgifter vil også sette vår konkurranseevne med utlandet på prøve. Jeg vil også sette et stort spørsmålstegn ved om det er riktig å bevilge oss selv så mye velferd som det i realiteten er, dersom vi skal gå ned i arbeidstid, men opprettholde lønna, med det høye forbruket, til dels luksusforbruket, vi allerede har i Norge.

GUSTAV SØVDE
2.kandidat Telemark Venstres stortingsliste

Avis, TA

Innlegget står i TA HER

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**