Økt støtte til bioenergi

Det må satses mer på bioenergi i Norge. Dette vil være gunstig for miljøet og for næringsutvikling i distriktene, skriver Anne Jorid Gullbrekken i leserinnlegget i Fosna-Folket 28. juli.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Vi trenger en helhetlig politikk på dette området, og vi trenger bedre støtteordninger slik det er i våre naboland som Sverige, Danmark og Tyskland der det satses på bioenergi som en av framtidas energikilder. I Norge gis det 8 øre pr. kwh i støtte, i Tyskland gis det i sammenligning 1kr 80øre pr. kwh,og de har forutsigbare rammevilkår i og med at kommunene garanterer for dette i 20 år mot visse motytelser.
I Rissa, som er en aktiv jordbrukskommune, står landbruket for den største delen av klimagassutslippene. Men de er også en viktig del av løsningen ved at de kan bli produsenter av fornybar energi. Ved at det etableres bioenergianlegg i kommunen kan klimagassutslippene reduseres, og samtidig produseres det biogass, strøm og evt. vannbåren varme til oppvarming. Skal Rissa kommune nå målene om utslippreduskjoner trenger vi ei satsing på bioenergi.
Vi har ett bioenergianlegg som utnytter flis i Rissa, men vi bør få etablert flere. Vi trenger også anlegg som utnytter gjødsel som råstoff, på den måten får vi en større reduksjon i klimagassutslipp. Råstoffet er der, det vi trenger nå er bedre og mer forutsigbare støtteordniger.
Landbruket som energiprodusent er god distriktspolitikk ved at vi styrker ei næring som allerede er etablert og som trenger flere bein å stå på. Verdiskapingen og inntektene kommer lokalsamfunnene til gode i motsetning til vindmøller der de store kraftselskapene får inntektene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**