Høyre setter borgerlig alternativ på spill

Høyres taktiske manøver foran det kommende stortingsvalget ser ut til å gå verst ut over Høyre selv. Men det bidrar også til å svekke — kanskje ødelegge — muligheten for et anstendig borgerlig regjeringsalternativ, skriver Lars Sponheim i denne kronikken.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 6. august 2009.

Lars Sponheim

Foto: Caroline Roka

Det som var et forsøk på å samle, bidrar til splittelse. Det som framstilles som "å snakke om det man er enige om, ikke det man er uenige om", blir en tilsløring av viktige politiske forskjeller. Høyres garanti for en "borgerlig" regjering — også om det innebærer en ren Frp-regjering – er et brudd med det fundament som borgerlig samarbeid har vært tuftet på siden 1960-tallet, og et ideologisk oppgjør med Kåre Willoch, som i årevis har advart mot å inkludere Frp i begrepet borgerlig, med gode grunner.

For Venstre kan et fellesborgerlig verdigrunnlag summeres opp slik:
Langsiktighet, ansvarlighet og moderasjon i den økonomiske politikken.
Sterk vekt på verdiskaping og på god balanse mellom privat og offentlig sektor.
Langsiktighet og ansvarlighet i forvaltning av ressurser og miljø.
Vern om individets frihet og rettigheter mot all maktmisbruk. Følgelig et bolverk mot kollektivisme og generalisering av mennesker.

På de fleste av disse områdene svikter Fremskrittspartiet, og Høyre svekker sin egen troverdighet ved å ville gå i regjering med dette partiet.

Frps velgere mobiliseres jo ikke for en borgerlig flerpartiregjering, men tvert imot på saker som ikke kan få gjennomslag med andre partiers støtte. Med mindre altså Høyre er på full glid, og satser på flertall sammen med Frp.

Utfordrer Høyre på hvor grensene går
De to fundamentene i Frps suksessfulle velgerfrierier – innvandringsmotstand og overbud på offentlige utgifter — er begge grunnleggende brudd med borgerlig politikk. Venstre vil derfor utfordre Høyre til å fortelle velgerne hvor grensene går.

Den forrige regjeringen, ved Erna Solberg, leverte grunnlaget for den gjeldende utlendingspolitikken med stortingsmeldingen "Mangfold gjennom inkludering og deltagelse" høsten 2004. Et grundig, liberalt og anstendig verdidokument om innvandring, integrering og et flerkulturelt samfunn. I Stortinget var Frp — som vanlig – alene om ikke å slutte seg til.

Spørsmål 1: Hvor langt er Høyre villig til å gå for å imøtekomme Frps ønsker om en drastisk reduksjon av innvandringen til Norge, med de konsekvenser det får for arbeidslivet, for nordmenn som vil gifte seg med en utlending, for folk som vil invitere slekt og venner, for mennesker i nød?

Fremskrittspartiets andre hovedgrep er oljemilliardene som partiet i årevis har delt ut.

Spørsmål 2: Er Høyre villig til å komme Frp i møte i bruken av "oljepenger" for å kunne innfri noen av deres krav til høyere offentlige utgifter enn den sosialistiske regjeringen har i sine budsjetter?

Dette handler om å få på plass følgende soleklare faktum før valget: Alle partier vil i kommende periode stille på samme startstrek i de årlige budsjettbehandlinger, og må prioritere innenfor de samme rammene. Politiske løfter som gir inntrykk av både å kunne bruke mer over offentlige budsjetter og gi folk store lettelser i skatter og avgifter — må parkeres som ikke aktuell politikk de neste 4 år. Vil Høyre fortelle Frp og velgerne dette?

Kan føre velgerne bak lyset
Hvis Høyre holder tydelig fast ved sine tidligere verdier og standpunkter bare på disse to spørsmålene, er konsekvensen ett av to: Enten må Frp erkjenne at de ikke kan få gjennomslag for sin politikk — og følgelig moderere sine løfter dramatisk før valget. Eller: De må erkjenne at det ikke vil være mulig for partiet å styre Norge i en regjering. Alt annet vil være å føre velgerne bak lyset.

Da har jeg enda ikke nevnt miljøpolitikken, statliggjøring av eldreomsorgen, utenrikspolitikk, kultur, distrikt og landbruk, der Høyre må si fra om det legger seg mot Frp eller sentrum.

Venstre vil kaste den sittende regjering
Venstre vil kaste den sittende regjering, og vi vil ha et anstendig borgerlig alternativ. Så lenge et fløyparti som Frp ikke kan samle flertall bak sin politikk, er det de som må velge hva som er nest best: En borgerlig mindretallsregjering eller en ditto av Ap.

I stedet for å stille Frp overfor dette valget, og mobilisere velgere for et regjeringsalternativ som er forenlig med Høyres egne verdier og program (jfr Victor Norman i DN 25/7), setter partiet sine egne verdier i spill og etterlater velgerne i villrede om hva de egentlig stemmer på ved å velge Høyre.

For Venstre er dette sikkert en fordel, men for alle oss som ønsker et sterkt og anstendig borgerlig alternativ, er Høyres spagat et uforståelig bidrag til å vanskeliggjøre et regjeringsskifte.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**