NHO-støtte til Venstre-forslag

Næringslivets Hovedorganisasjon støtter helhjertet Venstres forslag om å opprette et eget statlig, men uavhengig regelråd. -Det er gledelig, men ikke overraskende, sier Venstres næringspolitiske talskvinne Borghild Tenden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


-Det er gledelig, men ikke overraskende at NHO støtter vårt forslag. Vi er begge svært opptatt av å redusere de administrative kostnadene som bedriftene blir påført. Disse kostnadene er i dag på svimlende 54 mrd kroner årlig. Nå må vi sette oss konkrete mål om en reduksjon på minst 25 prosent. Et norsk regelråd kan være et virkemiddel for å få det til, sier Tenden.

Det var 10. februar i år at Borghild Tenden på vegne av Venstre fremmet forslag i Stortinget om opprettelsen av et eget norsk regelråd etter modell fra tilsvarende ordning i Sverige. Begrunnelsen for forslaget er Venstres mangeårige engasjement for at det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet må være å minske de administrative kostnadene, som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med minst 25 prosent i innen 2012. Målet må også være å skape en merkbar og målbar forandring til bedre i bedriftenes hverdag.

Vil frigjøre 13 milliarder

– Venstre vil forenkle regelverket for bedriftene og samtidig frigjøre kapital til nyskapning. Målet er å redusere kostnader som følge av statlige regler og skjemavelde med minst 25 prosent innen 2012. Det betyr at 13 milliarder kroner frigjøres til gründere og utvikling av bedrifter, sier Borghild Tenden
Tenden viser også til at etter ett års virksomhet oppsummerer lederen for det svenske Regelrådet, Stig von Bahr, arbeidet som følger (Regelrådets årsrapport 2009: Dagens Industri, 28.01.10): Regelrådet har uttalt seg 222 ganger om forslag til nye eller endrede regler. I 43 prosent av tilfellene har Regelrådet avvist forslagene fordi regelgiveren ikke har kunnet rettferdiggjøre at den enkleste administrative løsningen er valgt. Konsekvensutredningene som har fulgt forslagene har i 53 prosent av tilfellene blitt bedømt som mangelfulle og har i 7 prosent av tilfellene ikke vært utført i det hele tatt.
I årsrapporten heter det videre at "Regelrådet har sett altfor mange eksempler på dunkle og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne har undervurdert den belastning som nye oppgavekrav forårsaker næringslivet. Vår magefølelse er imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot slutten av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk mot begynnelsen av året."

Sikrer enklere regelverk
I brev til næringskomiteen på Stortinget som for tiden behandler Venstres forslag skriver NHO bl.a. at "et regelråd vil sikre at Stortinget og andre regelgivere blir bedre kjent med konsekvensene av regelforslag. Slik kunnskap er helt avgjørende for at regelgiverne skal kunne vurdere hvordan reglene skal bli utformet. Sammen med andre tiltak — herunder reduksjon av administrative kostnader — vil et regelråd derfor bidra til at reglene, på kort som på lang sikt, blir så enkle og gode som mulig.
NHO har også oversendt to eksempler på hvordan slike regelråd arbeider i Sverige og i Storbritannia.

Viktig for næringslivet
Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO sier også til NHOs nettsider at – Bedriftene er avhengige av at lover og regler er godt forberedt, så det ikke innføres enda flere byrder. Forenkling er ikke bare å redusere kostnader, men også å forebygge at nye kommer til. Der kommer et regelråd inn i bildet, og vi har forklart næringspolitikerne på Stortinget hvor viktig dette er for medlemmene våre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**