Uttalelse: Norge må kreve reelle demokratiske forbedringer i Burma

Venstres sentralstyre mener Norge må gjøre det klart overfor Burma at vi krever reelle demokratiske forbedringer, ikke formelle øvelser der borgerne ikke har mulighet til å bytte ut makthaverne i landet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Burma-Aung San Suu Kui

Foto: SID

Det norske og internasjonale samfunnet må sette helt konkrete krav til faktiske forbedringer i etterkant av valget som en betingelse for oppmykning av sanksjoner og eventuell bistand. Videre må Norge jobbe særlig overfor Kina, som har en nøkkelrolle i Burmas utvikling.

Granskningskomite
Norge bør også støtte forslaget som ble presentert for FNs generalforsamling i høst fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Burma, Tomás Ojea Quintana, om en granskningskommisjon for mulige krigsforbrytelser i Burma. Mange land, inkludert USA, Storbritannia og Canada støtter allerede forslaget.

Ingen kursendring
Gårsdagens valg innebærer ingen vesentlig kursendring. De viktigste opposisjonelle, inkludert valgvinneren fra forrige valg, var på forhånd utestengt eller deltar ikke i valget. Det samme gjelder flere av de viktigste etniske minoritetene. Militærregimet har full kontroll over valgprosessen, med blant annet forhåndssensur av partienes valgmateriell og full kontroll med media. Grunnloven som ble innført gjennom en sterkt kritisert "folkeavstemming" i 2008, sikrer at valget ikke engang i teorien kunne ha redusert juntaens makt: en fjerdedel av plassene i parlamentet er forbeholdt militæret, som i praksis kan stanse enhver senere grunnlovsendring, som krever 75 prosent flertall. De valgte forsamlingene har i følge konstitusjonen ingen kontroll på militærets aktiviteter eller budsjett. De militære velger også ut de viktigste regjeringsmedlemmene og har en dominerende rolle i valget av president. Presidenten kan når som helst oppløse parlamentet og gi den militære øverstkommanderende all statsmakt.

Likevel kan det komme enkelte, mindre justeringer i riktig retning som følge av valget. Det forutsetter at juntaen faktisk delegerer makt til det nye parlamentet og bruker anledningen til å åpne for usensurert politisk debatt. Politisk opposisjonelle må løslates og undertrykkingen stanse.

Militærdiktatur
Dette er første gang på 20 år at Burma avholder valg. Forrige gang endte det med sviende nederlag for militærjuntaen, som nektet å gi fra seg makten og har hatt kontroll gjennom brutal undertrykkelse av politisk opposisjon og etniske minoriteter. Resultatet er ikke bare et av verdens verste diktaturer, men også økonomisk vanstyre, grusomme overgrep mot etniske minoriteter og kvinner, tvangsarbeid, naturødeleggelser og flere hundre tusen flyktninger.

Det er ventet at regimet vil bruke dette valget til å sikre seg mer internasjonal legitimitet og bedre internasjonale relasjoner. Venstre tror ikke isolasjon av Burma vil føre til forbedringer, men tror på målrettede sanksjoner i kombinasjon med dialog. Gjennomføringen av valget må imidlertid ikke brukes som begrunnelse for en oppmykning i relasjonene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**