Innbygger Terje Solberg stilte under spørretimen i forrige kommunestyremøte i Hobøl spørsmål ved at en avdeling med 8 rom ved Hobøl Bo- og behandlingssenter holdes lukket. Han pekte på at det etter hva han kjente til var flere som sto i kø for plass på senteret, og at det å holde avdelingen lukket må være dårlig utnyttelse av byggeinvesteringen. Han spurte også om dette var ordentlig drøftet politisk og om det hadde vært offentlighet rundt vedtaket.
For å ta det siste først: Lukningen av avdelingen ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for Hobøl for 2007. Årsaken bak var selvsagt — den gang som nå — kommunens dårlige økonomi. Saksgangen og debatten rundt budsjettene i Hobøl har slik Venstre ser det vært offentlige, og tiltaket ble drøftet nøye og åpent den gang det ble vedtatt. Men i ettertid har det ikke vært mye snakk om lukningen av avdelingen. I det hele tatt har den eldrepolitiske debatten i Hobøl vært så å si fraværende de siste årene. I budsjettvedtaket for 2011 ble for eksempel utbyggingen av fire nye og etterspurte omsorgsboliger i tilknytning til bo- og behandlingssenteret skjøvet på til 2012. Venstre ønsket å beholde investeringen i 2011, og prøvde også å få til en diskusjon om dette, men utsettelse til 2012 ble vedtatt av de andre partiene uten debatt.
Hobøl Venstre er enig med Solberg i at det er på tide å sparke den eldrepolitiske debatten i Hobøl i gang. 2011 er valgår, og velgerne bør få vite hva partiene konkret tenker om framtida i Hobøl for bygdas eldre, bl.a. i lys av samhandlingsreformen som trer i kraft i 2012. Den vil medføre nye krav til kommunens tjenester, slik at en gjennomgang av tjenestetilbudet blir enda mer påkrevd.
Hobøl Venstre vil ikke love at vi skal gjenåpne de stengte sengepostene på bo- og behandlingssenteret, men tiden er kommet for å revurdere lukningsvedtaket. Sist år ble det for eksempel innleid vikarer og ekstrahjelp for en sum tilsvarende om lag 10 hele stillinger på bo- og behandlingssenteret. Noe av dette skyldes at man ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert personell til engasjementene som utlyses. Vikarer koster, og det ligger derfor et ubenyttet potensial dersom man kan redusere antallet vikarer.
Videre må hele virksomheten for pleie og omsorg sees i sammenheng. De nevnte omsorgsboligene er etter hva Venstre kjenner til svært attraktive. De gir eldre den tryggheten og det sosiale fellesskapet de mangler som hjemmeboende. Behovet for hjemmehjelp og hjemmesykepleie reduseres derfor som oftest når man får flytte inn i omsorgsbolig. Kanskje vil flere omsorgsboliger også kunne avhjelpe behovet for sykehjemsplasser. Omsorgsboliger er derfor ikke bare gunstig for brukerne, men for hele virksomheten sett under ett.
Også samhandlingsreformen fordrer at vi som politikere må ta grep. Noe av innholdet i denne reformen er at kommunen skal ta hjem pasienter i rekonvalesens etter sykehusopphold på et tidligere tidspunkt enn dagens praksis. Dette vil skape ytterligere press på bo- og behandlingssenteret, og fordrer mest sannsynlig en utvidelse av tjenestetilbudet.
Avslutningsvis vil vi legge til at Hobøls utfordringer innen eldreomsorgen ikke er enestående i kommune-Norge. Lukkede sykehjemsavdelinger finnes i mange kommuner. Det er dessverre et gap mellom hvilke krav Storting og Regjering stiller til kommunenes tjenestetilbud og hva som bevilges i driftsstøtte fra de samme instansene. At sentrale myndigheter setter rammer for kommunene uten å ta hensyn til hva det er mulig å få til innenfor disse rammene, skaper et uheldig "friksjonsledd" der alle kan skylde på alle: Storting og Regjering kan peke på at kommunene ikke gjør jobben sin, mens kommunen kan peke på at den ikke har fått nok penger til å drifte et forsvarlig tilbud. Slike systemfeil går ofte ut over de svakeste og de med lavest stemme. Det er etter Hobøl Venstres syn svært uheldig.