La det være sagt, Venstre ønsker fylkesmanndebatten velkommen. Vi mener systemet er modent for revisjon. På samme tid må vi også tenke gjennom hvordan vi skal beskytte enkeltborgeren mot overgrep på grunn av lokalpolitisk tankeløshet. En viss lovlighetskontroll må vi ha. Situasjonen på Danmarksplass er illustrerende, luftforurensingen truer folkehelsen, og betyr sannsynligvis at mange mennesker får redusert antallet leveår. Hvordan skal borgerne beskyttes mot slikt kommunalt vanstyre? Høyre bør her klargjøre sitt syn på hvordan lovlighetskontrollen skal foregå. Venstre ønsker denne debatten velkommen og er interessert i konstruktiv dialog.
La ned bydelsstyrene
Hovedgrunnen til at Venstre er skeptisk til Monica Mælands troverdighet som demokratiforkjemper, er at det var under hennes ledelse at Bydelsstyrene ble nedlagt. Dette var et viktig organ for å få borgerne i tale. Man kunne møte opp og ta opp ulike saker man brant for i "Åpen halvtime". Velforeninger, idrettslag og enkeltmennesker møtte opp og fortalte om sine utfordringer, og fikk de ulike partiene i tale. På denne måten blir det gitt signaler og input til beslutningstakerne tidlig i prosessen, og det skapte engasjement rundt lokale spørsmål, og gav borgerne en påvirkerrolle.
Et særlig godt eksempel her er tomtesalget av det gamle tribunearealet på Krohnsminde, mot Ibsensgate, som ble stoppet. Dette skjedde fordi politikerne, også Monica Mæland, forstod i tide at det å selge dette arealet var galt, et eventuelt salg ville rammet innbyggerne hardt og man burde tenke nytt. Snuprosessen her var en seier for lokaldemokratisk engasjement og en kvalitetssikring av den politiske beslutningsprosessen, og det viste en viktig side av bydelsstyrene sin funksjon.
Dette er noe som nå er forsvunnet. Man kan selvsagt bestille Deputasjon på Rådhuset eller melde besøk i den politiske komiteen man har en sak hos, men terskelen er høyere, og man kommer da inn i et senere stadium i saken, ting har begynt å bli låst fast og de er vanskelig å snu på. Selvfølgelig må man hele tiden debattere hvordan man skal utøve demokratiet. Også bydelsstyrene kunne forbedres, de burde være gitt noe større makt, og det burde vært gjort mer for å informere folk om at dette var en demokratisk kanal, der man kunne få de ulike politiske partiene i tale. Men Monica Mæland ønsket ikke å bruke tid og resurser på å forbedre lokaldemokratiet, i stedet var det short cut, avskaffelse av hele ordningen. Konsekvensen ble mindre av brysomme, men kvalitetssikrende dialoger med lokalbefolkningen.
Fylkesstråmann
Monica Mæland sine stadige angrep på vår fylkesmann som forvalter direktivene til den rødgrønne Regjering framstår som inkonsistent. Monica Mæland vil ha lokaldemokrati og lokalt selvstyre når de passer henne og Byrådskameratene, men vil selv utøve sentralstyring og lukkede beslutningsprosser når hun skal styre. Bergen Venstre vil her anbefale at man prøver å fremme demokrati og lokalt selvstyre som gjennomgående prinsipp, ikke bare når det passer Byrådet. Borgerne må kunne klage på kommunalpolitiske beslutninger, og lokaldemokratiet må ha lokale vekstrammer. Venstre vil sette folk først, ikke Byrådet først.
INNLEGGET STO PÅ TRYKK I BT 12. APRIL