I dag la kunnskapsminister Kristin Halvorsen frem stortingsmeldingen "Motivasjon — Mestring — Muligheter", omhandlende ungdomsskolen. – Det er over 40 år siden ungdomsskolen ble innført, og Venstre ønsker en debatt om hvordan vi kan heve kvaliteten i ungdomsskolen velkommen, sier Skei Grande.
For uforpliktende om læreren
– Det er bred enighet om at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, og meldingen inneholder faktisk et helt kapittel omhandlende læreren på ungdomstrinnet. Tiltakene som presenteres går imidlertid i stor grad ut på å "følge opp", "videreutvikle", "arbeide målrettet" og "vurdere". Det blir altfor lite forpliktende fra regjeringens side, sier Skei Grande.
Etterlyser tydelighet
– Meldingen burde vært tydelig på at lærere som skal undervise på ungdomstrinnet skal ha en femårig utdanning, og at alle lærere som underviser på ungdomstrinnet skal ha minimum 60 studiepoeng faglig bakgrunn i sine undervisningsfag. Heller ikke når det gjelder en opptrapping av videreutdanningssatsingen for å sikre at alle lærere har tilstrekkelig og oppdatert kompetanse er meldingen tydelig nok, mener Skei Grande.
Skolehelsetjeneste og rådgivning
Skei Grande viser til at meldingen også er lite forpliktende når det gjelder elevenes psykososiale miljø.
– Skolehelsetjenesten har en særdeles viktig funksjon i ungdomsskolen, men er dessverre svært mangelfullt utbygd mange steder. Venstre har derfor tatt til orde for et nasjonalt løft for skolehelsetjenesten, med 500 mill. kroner over 4 år — noe vi gjerne vil utfordre regjeringspartiene til å være med på, sier Skei Grande.
– Meldingen slår i tillegg tydelig fast at bare seks av ti rådgivere på ungdomstrinnet har anbefalt formell kompetanse, men varsler ikke noen forpliktende tiltak for hvordan man kan sikre at alle rådgivere får denne kompetansen. Her ønsker Venstre en konkret opptrappingsplan, sier Skei Grande.
Valgfag og mer praksisretting
Skei Grande er imidlertid positiv til at meldingen signaliserer at valgfagene igjen skal få en plass i ungdomsskolen, og at opplæringen i skolen skal bli mer praksisrettet.
– Venstre har programfestet at vi vil ha praktiske valgfag i skolen, og det er positivt at meldingen nå varsler at elevene skal få større mulighet til å velge fag etter interesse. Om regjeringens foreslåtte modell er den beste gjenstår å se. Jeg vil imidlertid advare mot en utvikling der timetallet i skolen fortsetter å utvides. Man bør i størst mulig grad omdisponere eksisterende timer for å gi plass til valgfagene. I tillegg er det selvsagt viktig å praksisrette undervisningen i de øvrige fagene, sier Skei Grande.
Oppfølging av meldingen
– Det er symptomatisk at meldingen selv slår fast at den stort sett bare er "gode intensjoner inntil det skjer en faktisk endring i klasserommene." Dersom vi skal få til en slik endring må mange av tiltakene som skal "vurderes" og "legges til rette for" i meldingen følges opp med konkrete bevilgninger, avslutter Skei Grande.