Innlegg i BT 24.06.2011
For å klargjøre det med en gang, så er jeg ikke blant de som tror på at strengere straffer alltid løser alt. Ei heller er jeg en person som ønsker å stemple en hel gruppe som har sosiale problemer. Før dere kommer med sinte svar på det jeg nå er i ferd med å skrive, så still dere selv dette spørsmålet: Skal man la være å reagere mot kriminalitet og uholdbar oppførsel fordi den blir begått av mennesker som har et sosialt problem, har det vanskelig eller lider av en sykdom som mange mener narkomane lider av?
En venn av meg skulle for noen helger siden gå hjem fra nachspiel da han møtte en blødende mann på Nygårdshøyden. Vedkommende person hadde gått litt for nærme Nygårsparken, hvor han hadde avslått et tilbud om kokain, noe som førte til at han fikk en knyttneve i trynet.
18. april kunne BT melde om Tobias på 16 som ble overfalt på vei hjem over Nygårdshøyden. Videre i artikkelen kunne man lese om lillebroren hans som satt en sprøyte fast i armen da han skulle lage engler i snøen. Eksemplene er mange, og jeg har min fulle forståelse for de menneskene på Nygårdshøyden som er fullstendig oppgitte. Ikke bare for beboerne som opplever problemene, men også for de på universitet som må ta sine forhåndsregler.
Men dessverre er ikke Nygårdhøyden det eneste samlingsstedet for slik uønsket aktivitet. Tar man seg en tur ned på for eksempel Bystasjonen eller Jernbanestasjonen, kan man se det der også. Hvis de offentlige toalettene i denne byen ikke er bevoktet av vektere, så ender de opp som sprøyterom, tilgriset og utilgjengelige for alle andre. Jeg sier ikke at alle narkomane gjør dette, men tilstrekkelig mange, og altfor mange tar seg ikke bryet med å rydde opp etter seg.
I min jobb som vekter opplever jeg mye av det samme. Trusler og nasking har nærmest blitt en rutine for meg og mine kollegaer i vårt arbeid. Og tror du at det får konsekvenser fordi man tar vedkommende for tyveri? Nei, det skjer ikke noe som helst før vedkommende har fått minst en drøss av anmeldelser på seg. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om dette, men jeg tror i vertfall at noen nå har tatt poenget.
Jeg ønsker også en kraftig omlegging og sterkere fokus på behandling og rehabilitering av narkomane, men man må ikke være redd for også å sette grenser og gi klare krav til oppførsel fra narkomane. Man kan ikke gjemme seg bak ord som ofre og sosiale problemer når det gjelder å verne folk i sin hverdag. Folk som bor på Nygårdshøyden må bli tatt på alvor når de ytrer sin bekymring og politikerne må tørre å si i fra. En god sosial ruspolitikk der man setter den narkomane i sentrum og en politikk som setter klare krav til oppførsel kan fint gå hånd i hånd. Det er faktisk lov å ha to tanker i hodet samtidig.
Trond Wathne Tveiten
8. plass på Venstres liste, 2011
Følg eller diskutér med Trond på hans facebookside