Hallem, Senterpartiet og NTE!
Senterpartiets førstekandidat til fylkestingsvalget Tomas Iver Hallem, kommenterer Venstres fylkestingsprogram i TA den 18. august, og karakteriserer det som et luftslott. Denne språkbruken skal jeg la ligge i denne omgangen, da det er rimelig klart at Venstre og Senterpartiet har en del forskjellige prioriteringer, men begge partier ønsker å gjennomføre omfattende satsninger i Nord-Trøndelag.
Det som det imidlertid er grunn til å vie en del oppmerksomhet, er Hallem sin bemerkning om at Venstre sin skolesatsing vil medføre en økt strømpris for nordtrønderne. Hvilket århundre lever Senterpartiet egentlig i?
Vi har faktisk innført et fritt kraftmarked, som ironisk nok ble innført av Syseregjeringen i 1990, med Eivind Reiten (Sp) som olje- og energiminister og Kolbjørn Almlid (Sp) som statssekretær. Det vil derfor være helt umulig for NTE å øke strømprisen til forbrukerne utover markedspris, da forbrukerne ellers vil finne seg andre leverandører som kan levere strøm til markedspris bestemt av tilbud og etterspørsel.
Det som imidlertid kunne vært ønskelig er at NTE hadde tilbydd husholdningene i Nord-Trøndelag fastprisavtaler til samme betingelser som industrien får av selskapet. NTE har fastprisavtaler med både husholdninger og industrien, men industrien har i hovedsak en lavere pris på sine kontrakter. En forskjell som skattesystemet gjør det svært vanskelig å endre.
Dersom NTE hadde solgt hele sin egenproduksjon av kraft til fastpris på 36,4 øre/kWh ville selskapet fra sin kraftproduksjon fått et driftsresultat før skatt på 605 mill kr. Skatten for NTE utgjør 1,3 øre pr kWh i naturressursskatt som her vil utgjøre 42 mill kr, 28% i ordinær selskapsskatt som vil utgjøre 169 mill kr og en grunnrenteskatt som utgjør 30% av et estimert overskudd som ikke lar seg beregne på forhånd. Her tar skattemyndighetene utgangspunkt i markedsprisen time for time og trekker fra faktiske driftskostnader og beregner et teoretisk overskudd. Dersom markedsprisen i spottmarkedet igjennom et år er betydelig høyere enn den fastpris NTE har inngått avtaler om, vil selskapet betale en grunnrenteskatt på 30% av inntekter de aldri har hatt. I denne sammenhengen er det unntak for kraft brukt til kraftverkseiers egne produksjonsbedrifter og kraft solgt på langsiktige fastpriskontrakter til kraftkrevende industri som inntektsføres til kontraktspris.
Disse urimelige utslag av grunnrenteskatten, har bl.a. medført at noen småkraftverk som har inngått fastprisavtaler for å redusere risiko, i 2010 har blitt pålagt et skattekrav som er betydelig høyere enn selskapets overskudd før skatt. Dette ble den rødgrønne regjeringen utfordret på, men statsminister Stoltenberg klargjorde umiddelbart at dette var en ønsket skattlegging, og at man ikke ønsket at kraftprodusentene skulle drive spekulasjon med fastprisavtaler.
Regjeringen som Senterpartiet deltar i, velger derfor å opprettholde en skattlegging som gjør det umulig å tilby husholdningene i Nord-Trøndelag fastprisavtaler, til samme betingelser som industrien har. Dette er sterkt beklagelig, og fratar oss et virkemiddel for å stimulere til etablering av ungdom og ny virksomheter i Nord-Trøndelag.
Hans Martin Storø
Org. nestleder NT Venstre,
og førstekandidat til kommunevalget i Nærøy