I norsk skole har alle elever uansett forutsetninger rett til likeverdig opplæring. Det er sikkert mange grunner til at altfor mange elever på alle nivåer i våre østfoldskoler ikke erfarer denne likeverdigheten i praksis. Vi har et mangfold av elever i våre skoler, og de må møtes med et mangfold i muligheter. Noen har særskilte behov, det vil si behov for spesialundervisning. Denne gruppen elever trenger pedagogisk profesjonell utredning og tiltak tilpasset sine behov. Mange elever i østfoldskolene har språklig bakgrunn som skaper vansker med å lære når undervisningen de mottar kun blir gitt på norsk. Det å forstå og bli forstått er et grunnleggende behov for alle mennesker. Å behandle mennesker likt blir derfor å gjøre dem en stor urett.
Med 22.juli altfor friskt i minne har vi vært smertelig vitne til at mennesker kan begå de mest grusomme handlinger. Mange av oss tenker sikkert: Hva har gått galt i vårt samfunn? Svarene på dette er sikkert mangfoldig, men jeg tror at vi alle sammen, på de ulike arenaer vi samhandler, bør se på vår egen innsats, prioriteringer og praksiser.
Skolen er utover hjemmet, den viktigste sosialiseringsarena i barn og unges liv. Dersom forholdene er lagt godt til rette kan skolen gjennom sin opplæring utgjøre en viktig motkultur til andre mer uheldige sosialiseringsarenaer. For å utgjøre en slik forskjell må vi forstå nødvendigheten av at alle barn og ungdom får oppleve den gleden det er å lære, mestre og være verdifull. Kunnskap skaper holdninger gjennom språklige handlinger der barn og unge får muligheter til å sette sine meninger på prøve, lære å argumentere og diskutere. Alle elever må derfor gis muligheter til å tilegne seg kunnskap. Uten tilstrekkelig språklige ferdigheter er dette ikke mulig. Vi vet så altfor godt at barn og ungdom som ikke mestrer skolen lett blir offer for andre subkulturer der de har andre rollemodeller å speile seg i! Det beste skolen kan bidra med er derfor å satse på tilstrekkelig språkopplæring i norsk og forståelig fagopplæring gjennom tospråklig undervisning. Denne retten er gitt alle minoritetsspråklige elever i norsk skole gjennom Opplæringslovens § 2-8 for grunnskolen og § 3-12 for videregående skole. Likeverdig opplæring for alle krever ressurser, faglig og økonomisk. Vi lever i et av verdens rikeste land og har råd til å prioritere en god skole og gode læringvilkår for alle. Vi politikere må sørge for at skolene i vår kommune gis mulighet til å realisere likeverdig opplæring i praksis.
Vi i Hvaler venstre ønsker å satse på skole og oppvekstmiljøet for at flere barn skal lykkes. Å oppleve mestring gir positiv identitet og styrker vårt selvbilde. Dersom barn opplever mestring i skolen, har vi lagt grunnlaget for en god integrering i samfunnet. Skolen trenger derfor faglig og pedagogisk kompetente lærere både i forhold til kartlegging av den enkelte elevens opplæringsbehov, og ikke mindre god fagkompetanse i de skolefagene han eller hun underviser i. Å "se" den enkelte elevens behov for tilpasset og likeverdig opplæring er vanskelig når grupper av elever blir for store. Vi må ha blikk for den enkelte samtidig som vi har rom for alle. For at skolen og lærerne skal lykkes i dette viktige arbeidet trenger de ressurser til etter- og videreutdanning, mindre klasser og tid til samhandling med eleven og hjemmet.
Likeverdig opplæring i praksis krever mer enn flotte ord i Stortingsmeldinger og Læreplaner. Det krever at kommunene får overført nok penger fra statlig hold til å drive en god skole. Vi er en liten kommune med få ressurser til rådighet. Svake grupper blir lett stilt opp mot hverandre i den politiske debatten. Hvis kommunene skal kunne følge opp de forpliktelser som ligger i føringer fra Departementet og Direktoratet om å ruste opp den norske skolen, må det vilje og satsning til. Vi i Hvaler venstre ønsker et løft for Hvaler-skolene nå.
Mona Nordgren,
Høgskolelektor
6. kandidat – Hvaler Venstre