Likestilling — på vei, men ikke i mål!

Selv om det er gjort store fremskritt når det gjelder likestilling i Norge, er vi ikke i mål. Fortsatt er det forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder makt over egen hverdag, lønn og innflytelse i samfunnet. Her skal Venstre fortsette å bygge ned forskjellene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Likestilling

Foto: Likestilling

Tidligere barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken mottok i høst Likestillingsutvalgets første delutredning. Venstre er glad for initiativer som gir grunnlag for å debattere likestillingspolitikk, men er skuffet over det ensidige fokuset på offentlig sektor. Vi trenger en likestillingspolitikk som også henvender seg til det private næringsliv.

Både privat og offentlig sektor
Utvalgets utredning foreslår å opprette et likestillingsdirektorat, samtidig som likestillings- og diskrimineringsombudet opprettholdes og et kontaktutvalg og forum for likestilling i arbeidslivet etableres. Venstre mener ikke at opprettelse av nye byråkratiske stillinger vil føre til mer likestilling i Norge. Vi må fri oss fra en gammeldags tankegang om at kvinner arbeider i offentlig sektor og menn i privat sektor, og heller tenke konkrete tiltak som stimulerer til reell likestilling både i offentlig og privat sektor.

Om kvinner og menn skal ha like muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen og likestilles på alle områder, må også næringslivet ha et ansvar for likestilling. Å være gründer innebærer at du står uten det sosiale sikkerhetsnettet du har som fast ansatt. Når nyere tall viser at andelen kvinnelige gründere har sunket med 7,2 prosent siden 2007, er det god likestillingspolitikk å gi selvstendig næringsdrivende de samme sosiale rettigheter som fast ansatte. Venstre mener også at sosialt entreprenørskap er viktig i likestillingsarbeidet. Mer entreprenørskap innenfor det offentlige, sosiale feltet vil føre til at flere kvinner vil våge å starte som selvstendig næringsdrivende.

Likestillingen henger etter, særlig i offentlig sektor. Det er flere kvinner som er ansatt i midlertidige stillinger i det offentlige, det er lav kvinneandel i stillinger innenfor akademia og vi er ikke i mål når det gjelder likelønn i offentlig sektor. Det er en utfordring for offentlig sektor å rekruttere høyt utdannede arbeidstakere til yrker som tradisjonelt har vært lavtlønte og dominert av kvinner.

Flere virkemidler
Venstre mener det er fornuftig å innføre en kompetansepott som kan føre til et lønnsløft for lærere, sykepleiere, byråkrater og andre personer med høy utdannelse i offentlig sektor. En slik pott vil ha en effekt på lønn og sikre at offentlig sektor rekrutterer viktig kompetanse. Venstre mener det er et paradoks at det er innenfor statusyrkene i offentlig sektor at fleksibiliteten når det gjelder arbeidstid er størst. Leger har for eksempel mer fleksibel arbeidstid og har mye lengre vakter enn det personer kan ha i yrker med lavere lønn. Venstre mener regelverket for fleksible arbeidstidsordninger for offentlig og privat sektor — og for ulike yrker — må nærme seg hverandre. Dette vil også bidra til reduksjon i ufrivillig deltid som er en utfordring for mange kvinner.

Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarked i den vestlige verden. Dette bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Derfor må det rettes større oppmerksomhet mot dette i rådgivningen i grunnskolen.

Så til alle dere kvinner: Gratulerer med dagen!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**