Venstre sier i sitt stortingsvalgprogram for 2009-2013:
«1.2.2 Fornybar energi
Norge har store mengder ubrukte varmeressurser som bør tas i bruk, og potensialet for fornybar strømproduksjon er stort. For å realisere dette trengs mer forskning på og utvikling av fornybare energikilder og klimatilpasset kraftteknologi. Virkemidler som stimulerer til overgang fra fossil energi til fornybar energi, må omfatte alle sektorer.
[…]
Stimulere utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk der dette ikke er i konflikt med verneverdier, også for vindkraft.»
Vindkraftutbygging på Brungfjellet vekker følelser hos mange. Disse følelsene har forskjellig utspring og det må vi respektere. Samtidig er det viktig for Venstre å ta en avgjørelse basert på kunnskap om det planlagte anlegget, om de verdiene som ligger i området i dag, og hvilke som eventuelt går tapt. Venstre avviser derfor ikke meldingen TrønderEnergi har sendt NVE, men ber om en grundig utredning som vil gi oss nødvendig kunnskap.
Klæbu Venstres krav til utredningen på det nåværende tidspunkt:
• Helhetlig konsekvensutredning for alle kraftutbygginger i området. Det er for tiden meldt om tre vindkraftverk og tre vannkraftverk relativt nær hverandre. TrønderEnergi ønsker å bygge ut anleggene Brungfjellet og Stokkfjellet, mens E.On ønsker Eggjafjellet/Åsfjellet. Samtidig har NVE mottatt søknader om utbygging av Tangvella kraftverk fra Selbu Energiverk, Brunga kraftverk og Rangåa kraftverk, begge Småkraft AS. I tillegg har Statkraft planer for Nye Svean kraftverk.
Ved å konsekvensutrede disse prosjektene stykkevis og delt er det utfordrende å se helheten i hvilke konsekvenser utbyggingene får for området. NVE må kreve at aktørene samarbeider for å belyse dette. Der planene har overlappende temaer og interesser må utredningene gjøres felles.
Forslaget til utredningsprogram for Vindmøllekraftverk på Brungfjellet er fra TrønderEnergis side lite forpliktende og med vage formuleringer. Blant annet brukes ord som «kortfattet», «beskrives kort», «overslag» og «skisse» om temaene som skal utredes. Det må settes langt strengere, mer spesifikke og grundige krav til utredningen og de undersøkelser og som skal gjennomføres. Venstre har tatt utgangspunkt i TrønderEnergis melding og ønsker tydelige innstramninger på en rekke punkter.
• Utredningene må ta for seg alle inngrep som blir en konsekvens av utbyggingen — også tilførselsvei, masseuttaksområder, etc.
• Alle områder må gjennomgås detaljert for å kartlegge naturverdier og kulturminner. Ekstern fagekspertise må benyttes.
• Ferdsel med friluftsliv og rekreasjon som formål i planområdet og omkringliggende områder må kartlegges. Hvem bruker området og hva brukes det til? Det gjelder både organisert bruk og ferdsel utenfor organisasjoner og foreninger. I og med at det ikke finnes DNT-hytter med statistikk for overnattinger i området, må man gå nøye til verks og bruke mange kilder.
• Dyre- og fugleliv i planområdet og tilstøtende områder må kartlegges nøye. Konsekvensene for dyr og fugler må utredes. Arbeidet må utføres av fagekspertise.
Flora, vegetasjon og naturtyper i planområdet skal kartlegges og beskrives gjennom bruk av ekstern fagekspertise. Naturtyper skal vurderes i forhold til DN sin håndbok 1993-13 med senere revisjoner, og i forhold til eksisterende Rødliste for naturtyper i Norge (Artsdatabanken 2010).
• Det skal gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter og naturtyper, jfr. gjeldende rødlister, vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygning, økt ferdsel, drenering med mer).
• Planen berører inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) og reduserer disse. Dette er det nærmeste INON-området til Trondheim. Konsekvensutredningen må inneholde en oversikt over alle INON-områder i Trøndelag og gjeldende plan for disse for å se helheten.
• Eventuelle særegne lokale og regionale forhold i flora og vegetasjon skal vurderes, verdisettes og konsekvensvurderes i forhold til påvirkning av tiltakene.
• Flora og vegetasjon i vindkraftområdet med direkte fysiske inngrep (forbindelsesveier, mastfundamenter, transformatorstasjoner, oppstillingsplasser, masseuttaksområder og lignende), kartlegges spesifikt, som faglig kunnskapsbase for eventuell tilbakeføring og revegetering av området.
• Det skal utformes konkrete planer for hvordan en tenker seg at de fysiske inngrepene utført i planområdet (inklusive masseuttaksområder) skal tilbakeføres til mest mulig opprinnelig naturtilstand gjennom restaurering og revegetering. Planen må beskrive i detalj med konkrete, forpliktende tiltak. Paragraf 30d i Biomangfoldloven presiserer bl.a. at ingen må sette ut organismer som ikke før naturlig forekommer på stedet. Dette punktet må belyses spesielt i planene. Det må også inngå opplysninger om hvem som skal være ansvarlig for tilbakeføringen og dekke kostnadene.